Åpne hovedmenyen
Leif Borthen
Født25. januar 1911
Trondheim
Død9. juni 1979 (68 år)
Ibiza
Beskjeftigelse Journalist, oversetter
Nasjonalitet Norge

Leif Borthen (født 25. januar 1911 i Trondheim, død 9. juni 1979Ibiza) var en norsk journalist og forfatter.

Fra 1930 var han sjømann og fra 1933 fisker på Ibiza, der han blant annet bodde i koloni med kunstner og kriminalforfatter Jacob Brinchmann (1910–2002) fra Trondheim, og malerkunstneren Paul René Gauguin (1911–76). Dernest ble han korrekturleser i Dagbladet, flyktet til London under den andre verdenskrig, hvorefter han for utenriksdepartementet var stasjonert som presseattaché ved den norske legasjonen i Buenos Aires 1945-50. Boken om Argentina utkom i 1952, og i 1955 ble det kjent at han og Jan Wihborg reiste på toårs-stipend til Brasil for å lage film, og boken om Bahia utkom så i 1959. Han kåserte ofte i NRK. Etter en tid i Arbeiderbladet 1950-52, meldte han overgang i 1952 til Verdens Gang der han under pseudonymet Don Segundo skrev frem til 1972 om mat og ellers var kritisk til mangt, blant annet teatret 1953.[1] Han var styreleder for Norsk Filmkritikerlag 1959-60, men flyttet tilbake til San Vicente på Ibiza i 1960. Borthen fortsatte å skrive derfra, hvor han hadde bygd hus og bodde med sin andre kone, VG-journalisten Elsa Askeland (1923–2012). Med henne ga han ut, samt oversatte Rex Stout og andre kokebøker. Forlagsredaktør i Gyldendal Fakta, Jorunn Borthen Gundersen (født 1942) er hans datter fra første ekteskap, og redigerte også et par kokebøker av ham efter hans død i 1979. Forretningsmann Botulf Borthen (født 1879) var hans far fra Frøya, men flyttet til Kristiania.

PremierRediger

  • Matprisen 1967 fra Opplysningskontoret for hermetikk og konserver. Ga et reisestipend på kroner 5 000 og et gullbestikk. Utdelt ved Norsk Matcentrums julebord.

UtgivelserRediger

Oversettelser i samarbeid med Elsa Askeland:

  • Rex Stout, de redde menns klubb (1973)
  • Rex Stout, for mange kokker (1974)
  • Anna (1976).
  • Rex Stout, gulledderkoppene (1978)
  • Et kjøkken i solen (1979)
  • Rex Stout, Fer-de-lance (1983).

ReferanserRediger