Leif Borthen (født 25. januar 1911 i Trondheim, død 9. juni 1979Ibiza) var en norsk journalist og forfatter.

Leif Borthen
Født25. jan. 1911Rediger på Wikidata
Trondheim
Død9. juni 1979Rediger på Wikidata (68 år)
Ibiza
BeskjeftigelseJournalist, oversetter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Fra 1930 var han sjømann og fra 1933 fisker på Ibiza, der han blant annet bodde i koloni med kunstner og kriminalforfatter Jacob Brinchmann (1910–2002) fra Trondheim, og malerkunstneren Paul René Gauguin (1911–76). Dernest ble han korrekturleser i Dagbladet, flyktet til London under den andre verdenskrig, hvorefter han for utenriksdepartementet var stasjonert som presseattaché ved den norske legasjonen i Buenos Aires 1945-50. Boken om Argentina utkom i 1952, og i 1955 ble det kjent at han og Jan Wihborg reiste på toårs-stipend til Brasil for å lage film, og boken om Bahia utkom så i 1959. Han kåserte ofte i NRK. Etter en tid i Arbeiderbladet 1950-52, meldte han overgang i 1952 til Verdens Gang der han under pseudonymet Don Segundo skrev frem til 1972 om mat og ellers var kritisk til mangt, blant annet teatret 1953.[1] Han var styreleder for Norsk Filmkritikerlag 1959-60, men flyttet tilbake til San Vicente på Ibiza i 1960. Borthen fortsatte å skrive derfra, hvor han hadde bygd hus og bodde med sin andre kone, VG-journalisten Elsa Askeland (1923–2012). Med henne ga han ut, samt oversatte Rex Stout og andre kokebøker. Forlagsredaktør i Gyldendal Fakta, Jorunn Borthen Gundersen (født 1942) er hans datter fra første ekteskap, og redigerte også et par kokebøker av ham efter hans død i 1979. Forretningsmann Botulf Borthen (født 1879) var hans far fra Frøya, men flyttet til Kristiania.

Premier rediger

  • Matprisen 1967 fra Opplysningskontoret for hermetikk og konserver. Ga et reisestipend på kroner 5 000 og et gullbestikk. Utdelt ved Norsk Matcentrums julebord.

Utgivelser rediger

Oversettelser i samarbeid med Elsa Askeland:

  • Rex Stout, de redde menns klubb (1973)
  • Rex Stout, for mange kokker (1974)
  • Anna (1976).
  • Rex Stout, gulledderkoppene (1978)
  • Et kjøkken i solen (1979)
  • Rex Stout, Fer-de-lance (1983).

Referanser rediger