Jacob Brinchmann
Jacob Brinchmann (født 23. januar 1910 i Trondheim, død 6. juni 2002 i Bærum) var en norsk forfatter, oversetter og forlagsmann i Aschehoug.
| Jacob Brinchmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. jan. 1910[1] Trondheim | ||
| Død | 6. juni 2002[1] (92 år) Bærum[1] | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter | ||
| Søsken | Erling Brinchmann | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han skrev på 1930- og 1940-tallet en guttebok og en rekke kriminalromaner, blant annet med sin bror Erling Brinchmann som var politimester i Bergen 1946-66.
Brinchmann debuterte under navnet Jacob Mothername Stevenson med boken ‘’Kampen om en kongekrone’’ i 1935, og under eget navn med kriminalromanen ‘'Mannen som kom tilbake i 1937.
Utgivelser rediger
- Kampen om en kongekrone (1935). Guttebok om William Wallace
- Ti sekunder i mørket (1935). Sammen med broren Erling Brinchmann under psevdonymet E. J. Brinchmann. Gikk som føljetong i Bergens Tidende.
- Mannen som kom tilbake (Aschehoug, 1937)
- De snorrette spor (Aschehoug, 1938)
- Falsk Vidnesbyrd (Aschehoug, 1942)
- Sola går bak åsen (1943). Barnebok illustrert av Knut Yran
- I selskap med gitaren (Cammermeyers Boghandel, 1946). Musikk av Erling Brinchmann, ill. av Knut Yran
- Som blomsterstøv med vind: tre av Visens venner synger Einar Skjæraasen (Aschehoug, 1950). Med Erling Brinchmann og Bjarne Berulfsen.
Oversettelser rediger
Han oversatte P. G. Wodehouse sin Den uforlignelige Jeeves (1972), Walter Scotts Quentin Durward (1952), Victor Hugo sin 1793 (1956) og Agatha Christies 13 til bords (1939), Mord etter alfabetet (1964), Kom til meg død (1965), Lunsj for Poirot (1967), Den forsvunne domprost (1969).
- O' Henry; New Yorks millioner
- J. Stagge: Lys fra en papirlykt
- Isaac D'Israeli: Forfattere som ruinerte sine forleggere
- Victor Hugo: 1793.
- Jørn Riel: Mine fedres hus
Referanser rediger
- ^ a b c Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 8. juni 2020[Hentet fra Wikidata]