Religiøse eventyr er eventyr som har et kristent innslag. Betegnelsen legendeeventyr brukes ofte synonymt med religiøse eventyr.

De religiøse eventyra har bibelske hoved- eller bipersoner, som Vårherre, Jesus, Eva, apostelen Peter, jomfru Maria eller Fanden. De har som oftest et moralsk budskap, eller de eksemplifiserer kristen tro. Eventyret er ofte oppbygd slik at de hellige personene vandrer om blant menneskene uten å gi seg til kjenne, og på den måten får personer de møter til å avsløre sitt sanne vesen – på godt eller vondt.

Religiøse folkeeventyr har mange felles motiv med skrevne exempla fra middelalderen, og en må regne med at det har vært en utveksling av stoff mellom et skriftlig-muntlig religiøst kretsløp og folketradisjonen.

Fortellinger om guder som begir seg inkognito inn i menneskenes verden for å sette dem på prøve kjennes også fra ikke-kristne samfunn. I eddadiktet Grimnesmål besøker Odin kong Geirrød for å sanne ryktet om at kongen ikke unte gjestene sine maten. Hos Ovid finnes en fortelling om Jupiter og Merkur som besøker Filemon og Baucis.

Det er registrert 22 ulike religiøse eventyr på norsk, noe som er lite i forhold til andre land i Europa. Det mest utbredte er Gjertrudsfuglen, som er kjent i 39 varianter.