Lee Evans (amerikansk fotball)

Lee Evans III (født 1. mars 1981 i Bedford, Ohio) er en tidligere amerikansk fotball wide receiver i National Football League (NFL). Han ble draftet av Buffalo Bills i første runde (#13) av NFL Draft 2004, og spilte også for Baltimore Ravens. Han spilte college football ved Wisconsin.

Lee Evans
Nr. 83
Posisjon: wide receiver
Informasjon
Født: 11. mars 1981 (43 år)
Fødested: Sandusky
Høyde: 178 centimeter Vekt: 89 kg
Karriereinformasjon
High School: Bedford (Bedford, Ohio)
College: Wisconsin
NFL Draft: 2004 / Runde: 1 / Pick 13
Laghistorie
 * Kun offseason og/eller treningsstall
Karrierehøydepunkter og Priser
  • All-American førstelag (2001)
  • 2× All-Big Ten førstelag (2001, 2003)
Karrierestatistikk
Mottakelser     381
Mottatte yards     6 008
Mottatte touchdowns     43
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Evans, som var den høyeste draftede receiveren for Bills siden Eric Moulds, etablerte seg som en farlig dyp trussel for laget. Han er fremdeles rangert som en av lagets fem beste receivers i mottakelser, yards og touchdowns, til tross for at han aldri ble utvalgt til et Pro Bowl.

Tidlig liv rediger

Evans, var født og oppvokst i Bedford, Ohio, en forstad sørøst for Cleveland, og gikk på Bedford High School. Han var også en hekkeløper med en personlig rekord på 13,59 sekunder på 110 meter hekk og 37,32 på 300 meter hekk.

Karriere i college rediger

Som freshman ved Wisconsin tok Evans imot 30 pasninger for 528 yards og fem touchdowns. I sitt andre år hadde Evans en imponerende sesong til tross for å spille med tre forskjellige quarterbacks i Brooks Bollinger, Jim Sorgi og Matt Schabert. Han tok imot 75 pasninger for 1 545 yards (et snitt på 20,1 yards per pasning) og ni touchdowns. Om våren 2002 pådro han seg en korsbåndskade og gikk glipp av hele sesongen, men returnerte for nok en imponerende sesong i sitt siste år ved Wisconsin. Han tok imot 64 pasninger for 1 213 yards og 13 touchdowns. Hans mest imponerende kamp for Badgers var en 56–21 seier over Michigan State Spartans, hvor han tok imot 10 pasninger for 258 yards og fem touchdowns.

Profesjonell karriere rediger

NFL Draft 2004 rediger

Buffalo Bills plukket opp Evans som #13, i første runde av NFL Draft 2004. Han var den første wide receiveren Bills hadde valgt i første runde siden Eric Moulds i 1996.

Målinger før draft
Høyde Vekt 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde Wonderlic
1,78 m 89 kg 4,39 s 1,56 s 2,60 s 4,02 s 6,74 s 0,88 m 3,05 m 27
Alle verdier fra NFL Combine[1][2]


Buffalo Bills rediger

Evans ble først gitt trøyenummeret 84. I referanse til sitt fulle navn hadde han alltid brukt #3 i college, men receivere og tight ends kunne kun bruke nummerne 80–89 i NFL. Evans valgte derfor nummer 83, som krevde spesialtillatelse etter at Bills hadde satt nummeret til side etter at Andre Reed pensjonerte seg.[3]

Bills' draft pick fra første runde var kampstarter i sin første sesong, og viste seg tidlig frem som en av Bills' beste angrepsspillere. Han tok imot 48 pasninger for 843 yards og ni touchdowns so nykommer.[4] Ni touchdowns er fremdeles en rekord for en nykommer for Bills.[5]

Under en kamp mellom Bills og Miami Dolphins 4. desember 2005 møtte Evans sin tidligere lagkamerat på Wisconsin Badgers Chris Chambers. Evans satte en personlig rekord for mottatte yards (117) og touchdowns (3), men Chambers satte lagrekorder for Miami for mottakelser (15) og mottatte yards (238), og scoret også en kampvinnende touchdown i kampens siste sekunder.[6]

Det tok ikke lang tid før Evans ble en av tilhengernes favoritter.[7] Etter at Eric Moulds forlot laget etablerte Evans seg som lagets beste receiver i 2006 med 83 mottakelser for 1 292 yards og åtte touchdowns. Han jobbet effektivt med startende quarterback J.P. Losman og var en klar dyp trussel. Under en kamp mot Houston Texans 19. november 2006 satte han en lagrekord for flest mottatte yards i ett kvarter (205) og i en kamp (265). Han ble også den første spilleren i ligaens historie til å ha to 80+ yard touchdowns i ett kvarter etter å ha tatt imot to 83 yards touchdownpasninger i første kvarter.[8]

Under en kamp mot New York Jets i 2007 rev Evans ballen fra Jets nykommer cornerback Darrelle Revis, som resulterte i en 85-yards touchdown som sikret en 13–3 seier for Bills.[7][9]

Evans hadde en mindre operasjon på skulderen i offseason 2008. Trener Dick Jauron sa at skulderen hadde plaget Evans de to siste sesongene. Operasjonen virket ikke til å ha hatt noen effekt på Evans i 2008, hvor han hadde sin andre sesong med 1 000+ yards etter 63 mottakelser for 1 017 yards og tre touchdowns, inkludert en 87-yard touchdownpasning fra Losman som da hadde blitt reserve for Trent Edwards. Til tross for Evans' solide sesong gikk Bills glipp av sluttspillet med et sesongresultat på 7–9. De neste to sesongene var mindre imponerende for Evans, som fikk mindre yards og touchdowns etter at Terrell Owens og senere Stevie Johnson tok over rollen som Bills' ledende receiver.[4][10]

Den 12. desember 2010 pådro Evans seg en ankelskade i en kamp mot Cleveland Browns og ble plassert på injured reserve. Det skulle bli Evans' siste kamp for Bills.[10] Evans avsluttet sin karriere med Bills med tredje flest mottatte yards (5 934) og touchdowns (43) i lagets historie, og fjerde mest mottakelser (377), inkludert seks pasninger som var over 70 yards.[5]

Baltimore Ravens rediger

Evans ble byttet til Baltimore Ravens mot et pick i fjerde runde i NFL Draft 2012 den 12. august 2011. Han gikk glipp av store deler av sesongen på grunn av skader. Han spilte i ni kamper og avsluttet sesongen med kun fire mottakelser for 74 yards. I AFC Championship Game ble en pasning kastet mot Evans som trolig ville ha sikret en tur til Super Bowl for Ravens. Ballen traff Evans i hendene, før den ble slått bort av New England Patriots' cornerback Sterling Moore. To plays senere bommet Billy Cundiff på et field goal som ville ha sendt kampen til overtid, og Patriots sikret seieren.[11]

Jacksonville Jaguars og pensjonering rediger

Den 15. april 2012 signerte Evans en 1-årig kontrakt med Jacksonville Jaguars. Han ble frigitt 12. august 2012, og annonserte ikke lenge etter at han skulle pensjonere seg.[12]

Statistikker i NFL rediger

Nøkkel
Uthevet Personlig rekord

Seriespill rediger

År Lag Kamper Mottakelser
K KS Tgt Mot Yds Gj. Lng TD
2004 BUF 16 11 74 48 843 17,6 69 9
2005 BUF 16 15 92 48 743 15,5 65 7
2006 BUF 16 15 137 82 1 292 15,8 83 8
2007 BUF 16 16 113 55 849 15,4 85 5
2008 BUF 16 16 102 63 1 017 16,1 87 3
2009 BUF 16 16 96 44 612 13,9 50 7
2010 BUF 13 13 84 37 578 15,6 54 4
2011 BAL 9 2 26 4 74 18,5 32 0
118 104 724 381 6 008 15,8 87 43

Sluttspill rediger

År Lag Kamper Mottakelser
K KS Tgt Mot Yds Gj. Lng TD
2011 BAL 2 0 5 4 69 17,3 30 0
2 0 5 4 69 17,3 30 0

Privatliv rediger

Evans er gift med Miranda Farr; paret har to sønner, Lindon Evans og Lee Evans IV.

Referanser rediger

  1. ^ Brandt, Gil (19. april 2004). «Gil Brandt's NFL Draft Analysis By Position: Wide Receivers». Packers.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2020. 
  2. ^ «Lee Evans, Wisconsin, WR». DraftScout.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2020. 
  3. ^ «The untouchable numbers». BuffaloBills.com (engelsk). 17. juni 2011. Besøkt 19. februar 2020. 
  4. ^ a b «Lee Evans Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2020. 
  5. ^ a b Lavoie, Dan (4. juni 2018). «Buffalo Bills All-Drought team: Wide receiver 2». Buffalo Rumblings (engelsk). SB Nation. Besøkt 19. februar 2020. 
  6. ^ Wine, Steven (4. desember 2005). «Dolphins Come From 21 Down to Beat Bills» (engelsk). Washington Post. Besøkt 19. februar 2020. 
  7. ^ a b Kurup (6. juni 2009). «Top 50 All-Time Bills, No. 45: WR Lee Evans». Buffalo Rumblings (engelsk). SB Nation. Besøkt 19. februar 2020. 
  8. ^ «Lee Evans Biography». USAToday.com (engelsk). Arkivert fra originalen 12. februar 2007. Besøkt 19. februar 2020. 
  9. ^ Ackert, Kristie (29. oktober 2007). «Darrelle Revis gets burned in Jets loss». New York Daily News (engelsk). Besøkt 19. februar 2020. 
  10. ^ a b «Bills WR Evans out for season with ankle injury». NFL (engelsk). 14. desember 2010. Arkivert fra originalen 9. juni 2017. Besøkt 19. februar 2020. 
  11. ^ Pizzutillo, Michael (1. januar 2013). «NFL's 10 Worst "Dropped Balls" in Last 10 Years» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 19. februar 2020. 
  12. ^ «Lee Evans returns to Buffalo to Lead the Charge». BuffaloBills.com (engelsk). 19. september 2014. Besøkt 19. februar 2020. 

Eksterne lenker rediger