Laurentius av Uppsala

Lars (latin: Laurentius, død 3. eller 4. mars 1267[1]) var en svensk prest og fransiskaner som var erkebiskop av erkebispedømmet Uppsala fra 1256 og frem til sin død i 1267.

Liv og virkeRediger

Laurentius ble muligens født i Enköping.[trenger referanse]

Han inntrådte som fransiskanermunk i Enköpings franciskankonvent og ble presteviet. Ettersom hans kloster nettopp (ca. 1250) var grunnlagt da han inntrådte, er det blitt spekulert at det var lite trolig at de hadde rukket å få svenske munker, og at han derfor kan ha vært utenlandsk.[trenger referanse]

ErkebiskopRediger

Han ble valgt til erkebiskop av Uppsala omkring 1256, eventuelt i 1255. Han ble bispeviet i Lund.

Kort etter ankom et pavelig skriv. Paven uttrykte sin tiltro til den svenske monark Birger Jarl. Situasjonen i Sverige var på denne tid fortsatt ustabil. Det var stadig kiving om tronen, noe som senere fikk forskjellige aktører til å skattlegge geistligheten for å få råd til å føre sine kriger.

Et nytt paveskrig i 1257 uttrykte pavens støtte til et korstok østøver, mot de svenske deler av Finland som enten ikke var blitt kristnet, eller som hadde glidd tilbake i apostasi. Inspirasjonen kom fra korstogene til Jerusalem.

Ved Skänninge möte i mars 1248 var sølibatet blitt innført i den katolske kirke i Sverige. Laurentius var streng i denne sak.[trenger referanse] Sølibatet var på dette tidspunkt ennå ikke fast etablert i Sverige, trass i pavelige påbud og straffetrusler. Den vanlige begrunnelse for avviket var at Sverige hadde en så lav befolkning at men mente at det var nødvendig for prestene å gifte seg og få barn.[trenger referanse]

Sølibatsbudet ble imidlertid lindret noe ved blant annet brev fra pave Alexander IV i 1258 og 1259 som bestemte at de av kirkens menn som brøt mot sølibatet ikke skulle bannlyses automatisk. I 1259 skrev Laurentius likevel til biskopene i Linköping og Växjö og sa at de prester som brøt mot sølibatet skulle reise til Uppsala for absolusjon.

Laurentius var med på å påbegynne flyttingen av domkirken (Gamla Uppsala kyrka) fra Gamla Uppsala til Östra Aros, det vil si til dagens Uppsala, men det er usikkert hvorvidt man virkelig begynte å bygge den nye kirken i hans levetid.

Han ble begravd i Enköping, som på grunn av dette forhold antas å ha vært hans hjemby.[trenger referanse]

Da pave Klemens IV ikke ville anerkjenne den etterfølger om ble valgt, og hans foreslåtte kandidat ikke ville, drøyde det syv år før Uppsala fikk en ny erkebiskop, Folke Johansson Ängel.

ReferanserRediger

  1. ^ Gustav Åsbrink & Knut B. Westman: Svea rikes ärkebiskopar från 1164 till nuvarande tid, Bokförlaget Natur och Kultur, Stockholm 1935. s 71