Laurentius av Canterbury

Laurentius (død 3. februar 619 i Canterbury) var andre erkebiskop av Canterbury.

St. Laurentius av Canterbury erkebiskop
Født		550-årene Roma
Død		2. feb. 619 Canterbury
Beskjeftigelse		Prest, misjonær
Embete		Roman Catholic Archbishop of Canterbury (604–619)
Gravlagt		St. Augustine's Abbey
Saligkåret		-
Helligkåret		Ukjent år, i Canterbury
Anerkjent av		Den katolske kirke
Festdag		3. februar
Se også		Ekstern biografi
Vernehelgen		-
I kunsten		Som erkebiskop.
Laurentius av Canterbury på Commons

Liv og virke

Bakgrunn, misjonær

Han ankom til Thanet i kongedømmet Kent (dagens Kent i England) i 597, sammen med Augustin av Canterbury og andre misjonærer. Etter at kong Æthelbert av Kent hadde latt seg døpe ble han sendt tilbake til Roma med bud til pave Gregor den store, og vendte tilbake våren 601 med palliet, tegnet på erkebispeverdighet, til Augustin.

England, men dets viktigste riker, ca 600

Erkebiskop

Etter at Augustin døde i 604 eller 605 ble Laurentius valgt til hans etterfølger. I hans tid som erkebiskop døde Aethelbert (616, og hans sønn Eadbald vendte tilbake til den gamle troen.

Flere av misjonærene forlot da De britiske øyer, og i følge Den angelsaksiske krønike ønsket også Laurentius selv å vende tilbake til Roma. Krøniken forteller videre at han hadde en visjon av apostelen Peter, som irettesatte og pisket ham, og at han deretter bestemte seg for å bli. Merker etter denne piskingen skal ha vært synlige, og da han viste dem til Eadbald lot kongen seg omvende.

Han ble gravlagt i kirken til Peter og Paulus' kloster utenfor Canterbury, senere gitt navnet St. Augustins kloster.

Referanser

Forgjenger:  St. Augustin

Erkebiskop av Canterbury (605–619)

Etterfølger:  St. Mellitus