Laura de Sade, også kjent under pikenavnet Laura de Noves (født 1310 i Avignon, død 6. april 1348) var gift med grev Hugues II de Sade.

Laura de Sade
FødtLaure de Noves
1310[1][2]Rediger på Wikidata
Avignon
Død1348[3][4][1]Rediger på Wikidata
Avignon
BeskjeftigelseLyriker, skribent Rediger på Wikidata
EktefelleHugues II. de Sade
NasjonalitetKongeriket Frankrike
Våpenskjold
Laura de Sades våpenskjold

Anonymt portrett av Laura (14- eller 1500-tall) i Biblioteca Medicea Laurenziana i Firenze.
Statue fra nyere tid av Laura i Luxembourg-hagen i Paris.

Hun er blitt utpekt som den Laura som humanisten og kanniken Francesco Petrarca beskrev i sine kjærlighetsdikt.[5] En helt sikker identifikasjon foreligger imidlertid ikke.[6] Laura fikk stor innflytelse på Petrarcas liv og diktning, men det finnes lite sikker kunnskap om henne.

Liv og virke rediger

Hun ble født som datter til ridderen Audebert de Noves[7] og Ermessende de Réal, og hun giftet seg 16. januar 1325, femten år gammel. Petrarca skal ha fått øye på henne første gang to år senere under midnattsmessen langfredag 6. april 1327 i kirken Sainte-Claire d'Avignon.

Laura de Sade fikk elleve barn med Hugues II de Sade: Paul, Audebert, Hugues III (stamfar til slekten de Sade; hertil hørte marki de Sade), Pierre, Jacques, Joannet, Philippe, Augière, Ermessende, Marguerite og Garsende.

I 1348 døde Laura som offer for svartedauden. Merkelig nok skal det ha skjedd på samme dato og time som første gang Petrarca fikk øye på henne.[8]

Etterliv rediger

Da kong Frans I av Frankrike reiste gjennom Avignon i 1533, lot han Lauras grav åpne. I kisten ble det funnet et blyskrin som inneholdt en medaljong og en italiensk sonett. Denne røpet angivelig at dette var levningene etter kvinnen Petrarca hadde gjort berømt. Kongen skal da ha skrevet enda et epitafiumottave rime, la dette i medaljongen, la denne og sonetten tilbake i blyskrinet, og lot graven forsegle igjen.[8]

Under den franske revolusjon ødela revolusjonære minoritterkirken i Avignon der Laura de Sade lå begravd. Hennes slektning markis de Sade (1740-1814), som ved denne tid fortsatt nøt frihet og politisk innflytelse under navnet Louis Sade[9], forsøkte forgjeves å få hennes levninger flyttet til en krypt under slektens slott Lacoste,[10] som i nyere tid er blitt kjøpt og restaurert av Pierre Cardin.[11][12]

Referanser rediger

  1. ^ a b NUKAT, oppført som Laura de Noves, NUKAT autoritetspost n2014180859[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Collective Biographies of Women, oppført som Laura, Collective Biographies of Women ID 10146[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124066755, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Abbé de Sade: Mémoires pour la vie du François Pétrarque (1764-1767)
  6. ^ New Standard Encyclopedia, 1992 fra Standard Educational Corporation, Chicago, Illinois; s. P-240
  7. ^ Gilbert Lély: Vie du Marquis de Sade. 1952, s. 10.
  8. ^ a b Gilbert Lély: Vie du Marquis de Sade. 1952, s. 11.
  9. ^ Neil Schaeffer: The Marquis de Sade: A Life (1999)
  10. ^ Donald Thomas: Markis de Sade (1994), s 28.
  11. ^ https://www.architecturaldigest.com/story/pierre-cardin-provence-castle-article
  12. ^ [1] BBC: «Pierre Cardin-feide splitter landsby»

Litteratur rediger

  • Abbé de Sade: Mémoires pour la vie du François Pétrarque, tirés de ses œuvres et des auteurs contemporains avec les notes ou dissertations et les pièces justificatives (T. I à III, Amsterdam-Avignon, 1764-1767)
  • Gilbert Lély: Vie du Marquis de Sade (1952-57, 1989)
  • Donald Thomas: Markis de Sade (Natur & Kultur, 1994)
  • A. Paita: Petrarca e Laura (Milan 2004)

Eksterne lenker rediger