Lassen Weihe
Johan Frederik Lassen Weihe (1845–1924) var en færøysk kongsbonde og lagtingsmann. Han var medlem av det færøyske Lagtinget fra 1874 til 1875.[1]
| Lassen Weihe | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 18. apr. 1845 Lamba | ||
| Død | 30. nov. 1924 (79 år) Selatrað | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, handelsmann | ||
| Barn | Hans Peter Weihe Andreas Weihe | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenens hederstegn | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 1874–1875 | |||
| Valgkrets | Eysturoy | ||
Han ble født inn i Færøyenes øvre bondestand som sønn av kongsbonde Hans Peter Weihe og hustru Emilie Holm på Bønhúsmørk i Lamba. På farssiden nedstammet han (i direkte mannslinje) fra lagmann Samuel Pedersen Lamhauge, svigersønn av lagmann Johan Hendrik Weyhe. Lamhauge-slekten nedstammer fra Færøyenes første lutherske prest, Heini Havreki. Landstingsmann Johan Hendrik Weihe var hans farfars bror. Morsslekten var dansk, hvor morfaren Niels Lassen Holm var sogneprest på Norðurstreymoy, mens morbroren Peter Alberg Holm var prest i Danmark.[2][3][4]
Moren må «antas å ha hatt litt mer sans for borgerlig utdannelse enn datidens bondekoner i alminnelighet».[2] Lassen Weihe gikk realskolen i Tórshavn og fikk arbeid som kontorist hos sorenskriveren på Færøyene. Han fulgte med sorenskriveren på tingsamlingene omkring på øyene og fikk stille i sorenskriverens sykdomsfravær, blant annet på et vårting på Selatrað, hvor han møtte Elsebeth Christine Djurhuus, enebarn av kongsbonde og lagtingsmann Andreas Djurhuus. Han giftet seg med henne i 1866 og overtok svigerfarens gård, den største på Selatrað, med sau og storfe. I tillegg til jordbruket drev han en tid både handel og fiske.[2][3]
Weihe var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy fra 1874 til 1875, formann i forstanderskapet (kommunestyret) for Eysturoyar prestagjalds kommuna og medlem av landvesenkommisjonen for Eysturoy.[2] Også sønnene Andreas og Hans Peter Weihe ble lagtingsmenn.[1]
Weihe ble rammet av hjerneslag i 60-årsalderen og mistet taleevnen i noen år, men fikk den tilbake, og døde etter sin tredje operasjon av en blærelidelse, nærmere 80 år gammel. Han ble begravet fra Selatraðar kirkja.[2][5]
Lassen Weihe ble tildelt Dannebrogordenens hederstegn.[2]
Referanser rediger
- ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 358–359. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b c d e f «Johan Frederik Lassen Weihe». Dimmalætting (nekrolog) (dansk): 1. 29. desember 1924.
- ^ a b Lamhauge, Jacob (18. januar 1996). «Minni úr Lamba». Dimmalætting (færøysk): 12.
- ^ Nielsen, Carl Frederik (1879). «Færøernes geistlige Stat eller Geistlighedens Personalhistorie i Færøernes Provstie». I Wiberg, Sofus Wilhelm. Supplement til personalhistoriske, statistiske og genealogiske Bidrag til en almindelig dansk Præstehistorie (dansk). Faaborg: L.B. Deichmann. s. 27–30. OCLC 865631231.
- ^ «Aftægtsmand Johan Lassen Weihe …». Dimmalætting (dansk): 3. 3. desember 1924.