Åpne hovedmenyen

Lars Olsen

norsk samisk lærer
Lars Olsen
Født13. mars 1826
Vefsn
Død8. januar 1892 (65 år)
Utdannet ved Tromsø lærerhøgskole
Beskjeftigelse Lærer
Nasjonalitet Norge
Gjengivelse av motivene på Bindalstromma, som Lars Olsen observerte i bruk.

Lars Olsen (født 13. mars 1826 i «Vesterfjellene», Vefsn, død 8. januar 1892 ved å drukne på Røssvatnet) var en sørsamisk «finneskolelærer» i Vefsn, senere lærer i Hattfjelldal.[1] Hans beretning fra 1885 med egne minner om hvordan runebomme ble brukt omkring 1836, er en av svært få førstehåndberetninger om bruk av runebomme.[2] Den ble utgitt på tysk av Just Qvigstad i 1888, og er senere gjenutgitt på norsk i 1997, 2002 og 2010.[3][2][4][5]

Lars Olsen var sønn av Ole Jonsen Vesterfjell og brorsønn av Nils Jonsen Vesterfjell, kjent som Njaarke-Næjla. Det var onkelen Næjla som eide Bindalstromma som Lars observerte i bruk.[6] Lars, som fikk tilnavnet «Skul-Lars-Olso», tok lærerutdanning ved Tromsø Seminar i 1853, og arbeidet først i Vefsn og deretter fra 1859 i Hattfjelldal.[7]

Olsens beretning viser runebomma brukt til spådomskunst: «hvor er det heldigst for meg å føre reinflokken min denne vinteren».[8] Olsen nevner også at barna kunne bruke runebomma i imitasjonslek.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Lars Olofsson; Sørsamsiske slekter; sijtejarnge.no
  2. ^ a b Ivar Bjørklund. «Om Lars Olsen og hans beretning». i: Ottar, nr 4, 1997
  3. ^ Just Quigstad. «Eine bemerkungen von der Zaubertrommel der lappen», 1888
  4. ^ a b Lars Olsen. «Runebommen gir råd». i: Noaidier, 2002. Utdrag. Med kort innledning av Brita Pollan.
  5. ^ Leif Pareli. «To kildeskrifter om Bindalstromma». I: Åarjel-saemieh; nr 10. 2010
  6. ^ Lisa Dunfjeld-Aagård. Sørsamiske kystområder, tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal. Hovedoppgave i arkeologi. Tromsø, 2005. (pdf Arkivert 19. mars 2015 hos Wayback Machine.)
  7. ^ Jorunn Jernsletten. Dovletje jirreden, kontekstuell verdiformidling i et sørsamisk miljø. Hovedfagsoppgave i religionsvitenskap. Tromsø, 2000 (pdf)
  8. ^ Birgitta Berglund. «Runebommer, noaider og misjonærer». i: Spor, nr 1, 2004 (pdf)