Langduskpingvin

pingvin

Langduskpingvin (Eudyptes moseleyi) er en flygeudyktig sjøfugl i slekten Eudyptes (toppingviner) og tilhører pingvinfamilien.[2] Den var i en tid kjent som nordlig klippehopperpingvin.

Langduskpingvin
Nomenklatur
Eudyptes moseleyi
Mathews & Iredale, 1921
Synonymi
E. chrysocome moseleyi
Populærnavn
langduskpingvin,
nordlig klippehopperpingvin
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenPingviner
FamiliePingvinfamilien
SlektEudyptes
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet

Økologi
Habitat: marin og terrestrisk
Utbredelse: Sør-Atlanteren og Indiahavet

Beskrivelse rediger

 
Langduskpingvin
 
Langduskpingvin
 
Langduskpingvin

Langduskpingvin er sort på oversiden og hvit på undersiden. Fra roten av overnebbet løper den en strek av gule fjær, som ender opp i en fjærdusk som står i vinkel i bakkant av tinningen. Hodet er sort og har strittende sorte fjær, øynene rødlige og nebbet rødbrunt. Undersiden av vingene, som er omdannet til luffelignende svømmeredskaper, er sorte innerst og ytterst og hvite på midten. Oversiden av vingene er sort. Føttene, som har svømmehud, er grårosa og har sorte klør. Som hos andre pingviner sitter lemmene langt bak på kroppen, noe som gir fuglen en oppreist stilling når den står og går.

Den er nært beslektet med klippehopperpingvin (Eudyptes chrysocome), som den ble separert fra i 2006.[3] Det er fortsatt uenighet omkring delingen i to arter, men arten anerkjennes nå av flere, blant annet av WoRMS[4] og BirdLife International[1].

Langduskpingvin skiller seg visuelt fra klippehopperpingvin gjennom å ha en noe bredere stripe med (gule) randhår og lengre (større) fjærdusk.[5]

Arten blir omkring 52 cm høy og 3 kg tung.[5]

Utbredelse rediger

Mer enn 80% av bestanden befinner seg på øyene Tristan da Cunha og Gough Island i St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha, et britisk oversjøisk territorium i Sør-Atlanteren. Resten av bestanden befinner seg på Île Saint-Paul og Île Amsterdam i Det indiske hav.

Atferd rediger

Arten hekker på klipper og fjellgrunn i bratt terreng, som regel nær tilgang på ferskvann.[6] For å komme til de beste plassene spretter pingvinene fra stein til stein, og det er kjent at klippehopperpingvinene kan gjøre sprang på opp mot 150 cm.

Langduskpingvinen er en sosial sjøfugl som lever i store kolonier, som kan telle over 100 000 par.[5] Parene er monogame og returnerer vanligvis til den samme hekkeplassen hvert år. Eggleggingen starter i august.[3] Hunnen legger vanligvis to egg av ulik størrelse. Som regel overlever bare kyllingen fra det største egget, det andre hunnen legger. Inkubasjonstiden er cirka 33 dager, og begge foreldrene bytter på om å ruge eggene. Etter klekkingen vil hannen vokte på avkommet de første 25 dagene, mens hunnen jakter og mater ungen(e) daglig. Deretter forlater kyllingene redet og danner små ungfuglflokker, mens foreldrene jakter på føde og mater dem.[6]

Dietten består av krill, småfisk og blekksprut som jakter under dykking.[5]. Det er kjent at arten kan dykke til 100 m eller mer når den jakter på mat.[5][7]

Referanser rediger

  1. ^ a b BirdLife International 2012. Eudyptes moseleyi. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Arkivert 15. januar 2013 hos Wayback Machine. Besøkt 2012-07-23
  2. ^ Tasker, M. (2010). Eudyptes moseleyi. Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=405087 on 2012-07-09
  3. ^ a b Jouventin, P.; Cuthbert, R.J.; Ottvall, R. 2006. Genetic isolation and divergence in sexual traits: evidence for the Northern Rockhopper Penguin Eudyptes moseleyi being a sibling species. Molecular Ecology 15(11): 3413-3423.
  4. ^ WoRMS (2012). Spheniscidae. Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=196034 on 2012-07-09
  5. ^ a b c d e BirdLife International - Southern rockhopper penguin (June, 2011). Besøkt 2012-07-27
  6. ^ a b International Penguin Conservation Work Group (January, 2009)
  7. ^ Falklands Conservation. (2010) In: BirdLife International. Rockhopper penguins, A plan for Research and Conservation Action to Investigate and Address Population Changes. Proceedings of an International Workshop, Edinburgh 2008. BirdLife International, UK.

Eksterne lenker rediger