Landsskogtakseringen
Landsskogtakseringen ble opprettet 15. august 1919[1] for å gjennomføre en systematisk taksering av skogen for å være sikker på at den ikke ble for hardt belastet. Målet var å sørge for en bærekraftig forvaltning av skogene,[2] som man på den tiden fryktet stod i fare for å bli borte. Den første verdenskrig førte til stor etterspørsel etter tømmer med gode priser og det ble meldt om skoger som ble for hardt beskattet.[3] Dette var verdens første tiltak for å overvåke skogens utvikling på nasjonalt nivå.[4]
| Landsskogtakseringen | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1919 | ||
| Erstattet av | Norsk institutt for skogforskning | ||
Bakgrunnen var en artikkel av Agnar Barth i Tidsskrift for skogbruk som ga sterkt uttrykk for bekymring for tilstanden i norske skoger blant annet ved at hogsten ikke var bærekraftig («De norske skoger med stormskritt mot undergangen»). Barth var særlig skeptisk til det planløse høstingsskogbruket. Han ba politikerne om å utarbeide en god skoglov. Barth var tilhenger av statlig inngrep i det private skogbruket. Agnar Barth var til forskjell fra sin far J.B. Barth motstander av snauhogst. På bakgrunn av Barths bekymring satte Stortinget i gang nasjonal skogtaksering (Landsskogtakseringen) som var den første i verden, på 1920-tallet ble tilsvarende satt i gang i Sverige, Finland og USA.[5][6] Barth og andre fagfolk var bekymret om at det ble hugget for mye, men det var lite kunnskap om hvor mye skog det var i Norge og hva den tålte av beskatning. Tidligere var det gitt lover som begrenset uttaket. Ressursoversikten takseringen frembragt la grunnlaget for skogpolitikken i landet.[1]
Den første landsskogtaksten ble gjennomført 1919-1930. Dette var første samlede data for skogressursene i Norge, med unntak for det langsiktige produksjonspotensialet. Tilstanden var ikke fullt så dårlig som Barth trodde.[7] Etter den tid er det blitt gjennomført åtte mer eller mindre landsdekkende takster.
Landsskogtakseringen benytter seg av representative prøveflater fordelt utover hele landet. Disse flatene blir gjennomgått, målt og tellet, og sammenholdt med data fra tidligere år.[4] På denne måten fås en god og representativ forståelse av de norske skogenes tilstand.
Institusjonens første ledere bestod av forstkandidaten Olaf Skøien og deretter Aasmund Vigerust. Vigerust arbeidet der hele karriere og var leder fra 1937 til 1959.[8] Landsskogtakseringen ivaretas av Norsk institutt for skog og landskap som siden 2015 er en del av NIBIO der Landsskogtakseringen utgjør en egen avdeling.[4][9][10] Resultater fra takseringen finnes hos SSB.[11]
Referanser rediger
- ^ a b Strand 1994, s. 6.
- ^ «Landsskogtakseringen». Norsk institutt for bioøkonomi. Arkivert fra originalen 14. mai 2021. Besøkt 1. desember 2019.
- ^ Strand 1994, s. 37.
- ^ a b c «Landsskog-takseringen». Nibio (norsk). Besøkt 3. januar 2024.
- ^ Dalen, Publisert: 03 09 2018 Av: Lars Sandved. «Har målt skog i 100 år – nå skal det feires!». Nibio (norsk). Besøkt 17. oktober 2023.
- ^ Lund, Bjørn (1997). Skogstut og bonde. [B. Lund]. ISBN 8299425808.
- ^ Strand 1994, s. 97.
- ^ Strand 1994, s. 49-50.
- ^ Tomter, Stein Michael (3. september 2023). «Landsskogtakseringen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 3. januar 2024.
- ^ «Skog- og miljøinformasjon fra Landsskog-takseringen». Nibio (norsk). Besøkt 3. januar 2024.
- ^ «Landsskogtakseringen». SSB. Besøkt 3. januar 2024.
Litteratur rediger
- Lars Strand, red. (1994). Kilde til kunnskap. Landsskogtakseringen 75 år. Ås: NIJOS. ISBN 8274640616.