Landgangsfartøy L-50

Landgangsfartøy L-50 også kalt «L50-båter» var en type landgangsfartøy som ble benyttet innen den svenske flåten og det svenske kystartilleriet fra 1950-tallet til 1980-tallet.[1] På den tiden var kystartilleriet en egen forsvarsgren som besto av fem kystartilleriregimenter. I løpet av 80-, 90- og 2000-tallet ble fire av disse regimentene lagt ned. Det eneste gjenværende kalles i dag for amfibiekorpset og danner sammen med flåten, Sveriges sjøforsvar.[2] Kystartilleriet som forsvarsgren er nedlagt.

L50-båt
Svensk L50 båt
Karriere
LandSverige
SkipstypeLandgangsfartøy
UnderklasserL-50
Bygget1948 ved Oskarshavn verft
Operativfra 1950-tallet til 1980-tallet
Skip bygget5
Tekniske data
Lengde17,18 m
Bredde4,8 m

L50-båtene kunne frakte både kjøretøy og personell og var designet spesielt med tanke på landsetting av kystjegere under ild.[3] Under overfarten var personellet beskyttet bak fartøyets stålskrog og en massiv rampe i baugen. Fartøyet var videre bygd med flat bunn og kunne derfor kjøre langt inn på grunne strender uten å grunnstøtte. Når fartøyet var så nær land som mulig, gikk rampen hurting ned og personellet stormet i land, om nødvendig ved bruk av «ild og bevegelse». Målet i første omgang var normalt å etablere et brohode for derved å sikre landsetting av hovedstyrken. Deretter kunne neste fase av operasjonen starte.

Fartøy i klassen

rediger
  • L-51 – Flåten
  • L-52
  • L-53 – Flåten → Karlskrona kystartilleriregiment (KA 2) → Flåten[4]
  • L-54 – Flåten → Karlskrona kystartilleriregiment (KA 2)[4]
  • L-55

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ kustartilleriet.gearhead.se Kustartilleriets fartyg och båtar Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Lest 22. oktober 2011
  2. ^ www.forsvarsmakten.se Amfibieregementets historik Arkivert 29. august 2010 hos Wayback Machine. Lest 25. oktober 2011
  3. ^ urkustjagarna.dinstudio.se Urkustjägarna Arkivert 23. november 2010 hos Wayback Machine. Lest 25. oktober 2011
  4. ^ a b www.ka2kamratforening.se KA 2 Boken Arkivert 21. mai 2021 hos Wayback Machine. Lest 8. november 2011
Autoritetsdata