Lamington nasjonalpark
Lamington nasjonalpark er en nasjonalpark på grensa mellom delstatene Queensland og New South Wales i Australia. Parken ligger omtrent 110 kilometer sør for Brisbane og har et areal på 206 km2. Området er kjent for regnskoger, fugleliv, eldgamle trær, fossefall og fjellstier.
| Lamington nasjonalpark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Australia | ||
| Ligger i | Queensland | ||
| Areal | 20 500 hektar | ||
| Opprettet | 1915 2018[1] | ||
 Lamington nasjonalpark 28°08′32″S 153°06′54″Ø | |||
Parken grenser til en rekke andre nærliggende verneområder, som Springbrook nasjonalpark og Border Ranges nasjonalpark, som alle har vært del av verdensarvstedet Gondwana-regnskogen siden 1986. Lamington er også del av Scenic Rim Important Bird Area som ble utpekt av BirdLife International på grunn av områdets verdi for bevaring av truede fuglearter.[2]
I 2009 ble stedet utpekt som et av Queenslands 150 offisielle ikoner, for sin rolle som "naturattraksjon".[3]
Historie
redigerI minst 6 000 år levde det aboriginske folk i fjellene rundt parken.[4] Stammene Wangerriburras og Nerangballum regner platået som parken ligger på som sitt hjemsted.[5] Bushrangers Cave, en 60 meter lang hule som ligger nær Mount Hobwee, var en gang et sentralt aboriginsk leirsted.[6] Hula viser aboriginsk tilstedeværelse som går minst 10 000 år tilbake i tid.[6]
Kapteinen Patrick Logan og Allan Cunningham var de første europeiske oppdagelsesreisende i området. Tømmerhuggere fulgte så etter, blant annet Lahey-familien som eide et av Queenslands største sagbruk på den tiden.[7] I 1863 ble det foretatt undersøkelser av grensen mellom Queensland og New South Wales. Oppgaven ble gjennomført av Francis Edward Roberts og Isaiah Rowland, som måtte etablere grensen langs de høyeste punktene i den tette regnskogen hvor det var svært få klare siktlinjer.[6]
I 2019 skapte skogbranner hull i bladdekket på regnskogen. Store mengder ugress forekommer nå ved hullene i bladlaget som følge av dette.[8] Tiltak mot ugresset har blitt finansiert av regjeringen. Brannfly ble brukt for å slukke skogbrannene i parken.[9]
Naturarv
rediger
Lamington nasjonalpark beskytter områder med ulendt fjellterreng, fossefall, grotter, regnskog, hei og bekkefar. Lamington er selve kjernen i verdensarvstedet Gondwana-regnskogen sammen med Border Ranges nasjonalpark i New South Wales. Over 200 sjeldne og truede plante- og dyrearter er kjent fra parken.[10]
David Attenborough besøkte og filmet områder i parken mens han spilte inn TV-serien Livet på jorden fra 1979 der særlig bøketrær og gartnere ble omtalt.[11]
Flora
redigerNasjonalparken verner et av de mest artsrike vegetasjonsområdene i Australia.[12] De frodige regnskogene inneholder en av de største subtropiske høylandsregnskogene i verden og de nordligste antarktiske bøkeskogene i landet.[13] Røttene til de eldste bøketrærne er over 5000 år gamle,[14][13] og antall antarktiske bøketrær er i økning i området rundt Mount Widgee.[6] Parken beskytter også en av landets største gjenværende skoger av apeskrekktrær (Araucaria cunninghamii) som man finner i de tørrere områdene.[12][15]
Mange av Lamingtons plantearter finnes ingen andre steder på jorden, som for eksempel blomsten Xerochrysum bracteatum, som har levd i området siden forrige istid.
Fauna
redigerNasjonalparken er et av de viktigste dyrereservatene i landsdelen.[12] Lamington har et stort biologisk mangfold som inkluderer sjeldne og truede dyr som østlig børstefugl, smålyrehale, sommerfuglen Ornithoptera richmondia og den kritisk truede papegøya Cyclopsitta diophthalma coxeni. Den blå ferskvannskrepsen Euastacus sulcatus finnes bare på Lamington-platået, der den lever i bassenger og bekker over en høyde på 450 moh. I fuktigere forhold, som i etterkant av lange perioder med regn, kan de også forflytte seg langs skogbunnen.[16] Den sårbare glattsnutearten Chalinolobus dwyeri er registrert flere steder i parken. Nebbdyr er et vanlig syn i de større steinbassengene i området.[6]
Slekten Lamingtonium, som inneholder 3 billearter, er oppkalt etter Lamington nasjonalpark.[17]
Fosser
rediger
Det hevdes at parken har mer enn 500 ulike fossefall[13], blant annet de populære turistmålene Elabana Falls og Box Log (eller Tullerigumai) Falls som ligger i Green Mountains-området. Både Yarrabilgong Falls og Coomera Falls faller utfor kløfta Coomera Gorge. Morans Falls kan sees fra den 6 kilometer lange stien Morans Falls Track.
Stier
redigerParken inneholder mer enn 150 kilometer med markerte stier, som hovedsakelig ble ryddet under den store depresjonen.[4] I enkelte partier med bratt terreng, er det satt inn trappetrinn.
Stiene varierer i lengde og vanskelighetsgrad, der noen er korte spaserturer fra campingplassen, mens andre kan ta opp mot 7 timer å gå. En populær sti er Border Track ("grensestien"), som går akkurat langs grensen mellom Queensland og New South Wales.
For mer erfarne turgåere finnes det flere lange stier som går på tvers av parken. Disse stiene er som regel dårlig markert, og ligger ofte langt unna parkens fasiliteter. Det advares mot å gå disse stiene uten følge fra en erfaren turgåer eller en lokal guide som kjenner til området. Turen til flyvraket Stinson er en av disse, da stien er lang og svært bratt i flere partier. Dersom man velger å følge disse stiene, skal man gi beskjed til parkvokterne om planene man har. Det er for øvrig ulovlig å slå leir utenfor campingområdene dersom man ikke har spesiell tillatelse til dette. Dette er fordi området har en rekke naturlige farer som igler, slanger og kratt, noe som gjør det vanskelig å sette opp telt utenfor tilrettelagte leirsteder.
Referanser
rediger- ^ www.protectedplanet.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ BirdLife International.
- ^ Bligh, Anna. «Premier Unveils Queensland's 150 Icons». Queensland Government. Arkivert fra originalen 24. mai 2017. Besøkt 24. mai 2017.
- ^ a b Lackner, Thomas. Discovering Binna Burra on foot. Envirobook. ISBN 0-85881-088-3.
- ^ Seeing South-East Queensland (2 utg.). RACQ. s. 53. ISBN 0-909518-07-6.
- ^ a b c d e Shilton, Peter. Natural areas of Queensland. Mount Gravatt, Queensland: Goldpress. ISBN 0-9758275-0-2.
- ^ Hema Maps. Discover Australia's National Parks. Milsons Point, New South Wales: Random House Australia. ISBN 1-875992-47-2.
- ^ Roberts, George. «Specialist teams target invasive weed taking over Lamington National Park since 2019 bushfires». Australian Broadcasting Corporation. Arkivert fra originalen 28. oktober 2021. Besøkt 28. oktober 2021.
- ^ «Queensland bushfires: Binna Burra lodge destroyed as dozens of blazes rage». Arkivert fra originalen 29. oktober 2021. Besøkt 29. oktober 2021.
- ^ McCutcheon, Peter. «Extent of fire damage in Gold Coast rainforest revealed». Australian Broadcasting Corporation. Arkivert fra originalen 28. oktober 2021. Besøkt 28. oktober 2021.
- ^ Phil Brown (29 July 2009). The Luck of O'Reilly's Rainforest Retreat. Time Magazine.
- ^ a b c Explore Queensland's National Parks. Prahran, Victoria: Explore Australia Publishing. ISBN 978-1-74117-245-4.
- ^ a b c «Agriculture – Statistics – Moreton». Department of Sustainability, Environment, Water, Population and Communities. Arkivert fra originalen 31. desember 2010. Besøkt 26. januar 2011.
- ^ Queensland Environmental Protection Agency. Heritage Trails of the Great South East. State of Queensland. s. 18. ISBN 0-7345-1008-X.
- ^ «Lamington National Park: Nature, culture and history». Department of National Parks, Recreation, Sport and Racing. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 5. oktober 2014.
- ^ «Lamington Spiny Crayfish». Arkivert fra originalen 18. september 2009. Besøkt 14. desember 2018.
- ^ Gupta, T. Sen; Crowson, R. A. (1969). «On a new family of Clavicornia (Coleoptera) and a new genus of Languriidae». Proceedings of the Royal Entomological Society of London. Series B, Taxonomy. 38 (9–10): 125–131. doi:10.1111/j.1365-3113.1969.tb00245.x.