Lage Jørgensen Urne
Lage Jørgensen Urne (født 1468, død 29. april 1529) var en dansk biskop.
| Lage Jørgensen Urne | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1468 | ||
| Død | 29. apr. 1529 | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Far | Jørgen Urne | ||
| Søsken | Johan Jørgensen Urne Jørgen Jørgensen Urne Knud Jørgensen Urne Hans Jørgensen Urne | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var søn av Jørgen Urne til Brolykke og Kirsten Clausdatter Krumstrup. Blant hans brødre var domprost Hans Jørgensen Urne, Jørgen Jørgensen Urne, Johan Jørgensen Urne og riksråd Knud Jørgensen Urne. Han var halvbror til landsdommer Lage Jørgensen Urne.
Han har formentlig gått i skole på Fyn, og derfra ble han i 1490 immatrikulert ved Greifswald Universitet, hvor han året etter tok baccalaureatgraden. Siden begav han seg til Rostock, der han ble mag.art.
Erter sin hjemkomst nevnes han første gang i mars 1496 som offentlig notar ved Sjællands Landsting i Ringsted.
I 1497 nevnes han som kannik i Roskilde og biskop Niels Skaves assistent. Fra 1499 var han biskopens kansler. I 1504 nevnes han som «Decretorum doctor» (doktor i kirkelig lovgivning) og «Cantor principalis» (førstestemme) i Roskilde Domkapitel, i 1507 tillike som kannik i Lund og Århus. I 1511 var han kong Hans' sendebud til keiser Maximilian i Tyskland for å få kejseren til å ta Danmarks parti i en strid med Lübeck, noe som dog ikke lykkedes.
Snart etter ble han kansler hos den utvalgte prins (den senere Christian II).
Biskop rediger
Biskop Johan Jepsen Ravensbergs fratreden i 1512 åpnet hans vei til Roskilde bispestol, etter å ha fått pavens stadfestelse. Bispevielsen skjedde i januar 1513 i Ribe Domkirke ved biskop Iver Munk i kong Hans' og dronning Christines nærvær. I denne sin nye stilling kunne han i august 1513, etter pave Leo Xs tilladelse, absolvere Christian II, som knelende og ydmykt hadde bedt om tilgivelse for sin behandling av den avdøde biskop Carl av Hamar.
Som biskop i Roskilde var han Danmarks øverste kansler samt kansler og patron for Københavns Universitet. Fra sitt slot Hjortholm dekreterte han i denne sistnevnte stilling i 1527 at ingen måtte høre teologiske forelesninger med mindre han var baccalaur eller prest eller på annen måte hadde godtgjort at han hadde tilstrekkelig dømmekraft.
Som biskop i Roskilde Stift, hvortil Rygen på det tidspunkt hørte, besatt han minst 20 hovedgårder, til dels bortforlent til slekt og venner, og han hadde også vesentlige øvrige inntekter.
En lang periode synes hans forhold til Christian II å ha vært godt; men dette ble endret da kongen ble mer autokratisk og samtidig la nye byrder på kirkens personer og eiendommer for å skaffe midler til sine felttog i Sverige. Dertil kom kongens fremferd ikke bare ved fengslingen av biskop Jens Andersen Beldenak i Odense, men især mot de svenske biskoper, som han «uden Skriftemål» lot henrette, og endelig hans innsettelse av en så uverdig person som avlatskremmeren Diderik Slagheck på Lunds erkebispesete.
Etter at støtten til kongen begynte å vakle våren 1523, flyktet Urne – under foregivende av at han ikke følte seg sikker for Sigbrit Willoms' etterstrebelser – først til sitt slott Dragsholm og siden til Jylland. Herfra skrev han 28. mars til kongen og advarte ham mot sammensvergelse, samtidig med at han tilbød ham sin tro tjeneste hvis han viste sig gunstig mot Roskilde Domkirke samt biskopens gods og eiendom, slekt og venner. Få dager etter hjalp han imidlertid hertug Frederik ved hans ankomst til Århus. Og den 10. april sendte han fra Horsens til Christian II et langt brev hvori han etter å ha foreholdt ham hele hans synderegister, endte med å oppsi sin troskap. Brevet er imidlertid visstnok ikke kommet kongen i hende, da denne allerede 13. april forlot landet. Muligvis skyldes tonen i brevet også at Urne på det tidspunkt hadde erfart at to av hans sjællandske herregårder etter hans bortreise var blitt herjet og plyndret av en av kongens menn, Niels Pedersen Halveg.
Da Frederik I ble konge, ventet Lage Urne nok bedre tider for den katolske kirke, og kongens håndfestelse som ble utstedt i Roskilde 3. august 1523) inneholdt en forpliktelse til «aldrig at tilstede nogen Kætter, Luthers Disciple eller andre, at prædike eller lære lønlig eller åbenbarlig imod den helligste Fader Paven eller Romerkirken».
Han døde i 1529 på sin gård Bistrup ved Roskilde og ble begravet i St. Laurentii Kapel ved Roskilde Domkirke.
I 1536 ble det katolske bispegods i Danmark overtatt av staten.