Lade flyplass

Lade flyplass ble anlagt under andre verdenskrig av den tyske okkupasjonsmakt og ble stengt i 1965. Allerede 9. april 1940 landet tyskerne på Ladejordene. Tyskerne bygget i løpet av 1940 en permanent flyplass på Lade med rullebaner, hangarer og takseveier støpt i betong. Fullt utbygget ble rullebanen 1150 meter lang og banebredden var 40 meter.

Flyplassen på Lade skulle også ha en funksjon innen forsvaret av byen. Stedet var blitt benyttet helt siden aprildagene i 1940, og senere stadig bedre utbygd. Ledelsen etablerte seg på Devle og bygde opp sine kommandofunksjoner der, mens en kommandoplass for jagerledelse ble bygd i Lade alle på vestsiden av Ringve gård. Flyplassen vokste etter hvert i størrelse og strakk seg fra smelteverket til Fagerheimsbukta. Langs sjøen fra Leangenbukta til Djupvika ble det bygd nærforsvarsstillinger og maskingeværstillinger, og ammunisjons- og bombelager ble etablert i skogen på vestsiden av Leangenbukta. På grunn av det sterke marineluftvern et i Trondheim ble det kun satt opp seks lette luftvernkanoner på Lade. På toppen vest for Lade skole satte de opp en bunker med en panservernkanon, som kunne bestryke flyplassen i tilfelle angrep. I juni 1943 hadde flyplassen et mannskap på 895 mann og innkvarteringsmuligheter for 1719 mann.

Taksebaner og flyoppstillingsplasser, splintvoller og hangarer ble etter hvert bygd rundt hele plassen, så langt ut som i nåværende Olav Engelbrektsons alle.

Etter krigen startet den sivile lufttrafikken opp i 1946. Trøndelag Flygeselskap A/S ble dannet. Disponent Anders Estenstad stiftet selskapet med Kjell og Ola Lefstad samt Thor Gjedebo som medeiere. 3 fly ble innkjøpt og selskapet leide de 2 hangarene som tyskerne hadde etterlatt seg. Selskapet drev ambulanseflyging, taxiflyging, rundturer og flygeskole for privatflygere. Selskapet holdt det gående til 1950.

Trondheim flyklubb ble dannet i desember 1947. De og NTH flyklubb (etablert 1934) holdt til på Lade i hangarer utleid av Luftforsvaret.

I 1950 ble selskapet A/S Trønderfly dannet. Eiere var Anton J. Vinje, Wilhelm Nagel og Martin Klein. Allerede året etter ble selskapet nedlagt da de hadde mistet sitt uforsikrede fly.

Widerøes Flyveselskap etablerte seg nå på Lade med flyger og mekaniker og ble på plassen så lenge den var i drift.

Den 9. mai 1952 ble den første prøveflygingen for Braathens SAFE gjennomført for den framtidige Trondheim–Oslo-linjen. Den faste Osloruten ble offisielt åpnet 18. august 1953. Passasjerene sjekket inn på hotell Astoria. Braathens flyging pågikk til og med vinteren 1956. Lade flyplass ble stengt høsten 1965. Hele det gamle flyplassområdet ble utbygd til industri- og handelsvirksomhet. Den største hangaren består og eies av et investeringsselskap. Tidligere var denne eid av A/S Jernbeton. Traseen til rullestripa består også, som en del av dagens Haakon VII’s gate.

Litteratur rediger

Thor J. Hafstad. Artikkel i Strinda den gang da, årbok for Strinda historielag 2004, s 59-72.
Knut Sivertsen. Trondheim i sjøkrigens tegn.