La nave («skipet») er en opera i en akt og 3 scener av den italienske komponisten Italo Montemezzi. Den italienskspråklige librettoen er tilrettelagt av Tito Ricordi fra Gabriele d'Annunzios skuespill fra 1908 av samme navn. Operaen hadde premiere på La Scala i Milano 3. november 1918 med Tullio Serafin som dirigent. La nave er et verk som inneholder sterke patriotiske og imperialistiske temaer og lykken virket å smile til den på den første forestillingen, for etter avslutningen av en av aktene, ble forestillingen avbrutt av en kunngjøring om at italienske tropper hadde kommet inn Trieste og noe som medførte slutten på første verdenskrig.[trenger referanse] Den fikk gode kritikker nesten alle steder.[trenger referanse]

Oppsetninger fulgte i Chicago i 1919 og Verona i 1923. Den ble igjen vist i Roma i 1938. Men mange faktorer talte mot operaens langsiktige suksess. Det var ekstremt dyrt å oppføre, på grunn av sitt store kor, ekstravagant dekor, og spesielt, kravet om å ha et skip i full størrelse på vei ut i havet, på scenen, i siste akt. Hovedrollene er også veldig krevende.[trenger referanse] I tillegg hadde La nave en ekstremt voldelig og aggressivt imperialistisk retorikk som virket malplassert etter fallet av Mussolini på slutten av andre verdenskrig.[trenger referanse]

La Nave ble oppført i New York City av Teatro Grattacielo som konsert 31. oktober 2012, den første gang musikken var blitt hørt i USA siden Montemezzi dirigerte den i Chicago i 1919.

Roller rediger

Rolle Stemmetype Ensemblet ved uroppføringen
3. november 1918
(Dirigent: Tullio Serafin)
Basiliola sopran Elena Rakowska
Orso Faledro bass Giulio Cirino
Marco Gràtico tenor Edoardo Di Giovanni (Edward Johnson)
Sergio Gràtico baryton Francesco Cigada
Gauro Pietro Orseolo tenor 'Ukjent'
Zosimo bass Oreste Carozzi

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger