Lý-dynastiet (hán việt: 李朝; Lý Triều; vietnamesisk: 家李; Nhà Lý; IPA: ɲâː lǐ), også kjent som Det senere Lý-dynastiet (Nhà Hậu Lý; IPA: ɲâː hə̂ˀw lǐ) var et dynasti i Vietnams historie som styrte Vietnam, da kjent som Đại Cồ Việt og siden Lý Thánh Tôngs regjeringstid som Đại Việt i 216 år, fra 1009, da Lý Công Uẩn, som keiser kjent som Lý Thái Tổ, etterfulgte Det tidligere Lê-dynastiet, til 1225, da den da åtte år gamle keiserinneregenten Lý Chiêu Hoàng ble tvunget av Trần Thủ Độ til å abdisere til fordel for sin mann Trần Cảnh, som så opprettet Trần-dynastiet.

Việt Nams ekspansjon sørover over 900 år. Oransje og gult viser rikets utstrekning i 1100.

Lý-dynastiet var det første vietnamesiske dynastiet som holdt makten i landet i mer enn et par tiår, og slik klarte de å sikre og forstørre landets territorier. Selv om Lý-keiserne personlig var troende buddhister, vokste innflytelsen fra den kinesiske konfucianismen, og det første universitetet i Việt Nam, Litteraturtempelet i Hà Nội, ble åpnet i 1070 for å utnevne sivile tjenestemenn som ikke kom fra de adelige familiene. Politisk sett bygde de opp et administrasjonssystem som baserte seg på lover heller enn på autokratiske prinsipper. At de valgte Đại La-citadellet, senere kalt Thăng Long og i dag Hà Nội, viste at de holdt på makten på grunn av den sterke økonomien, og sammenlignet med tidligere, mer militaristiske, dynastiet ble de godt likt av sine undersåtter.

Historie

rediger
 
Keramikkstupa fra Hà Nội, 11.-13. århundre, nå i nasjonalmuseet for vietnamesisk historie.

Opprettelsen

rediger

Etter Việt Nams første keiser Đinh Bộ Lĩnh, som i 938 hadde sikret landets uavhengighet ved å beseire en kinesisk styrke i det første slaget på Bạch Đằng i 938, døde i 979, forsøkte Song-dynastiet å gjenopprette kinesisk kontroll over Việt Nam. Lê Hoàn, øverstkommanderende for Đinh Bộ Lĩnhs hær, overtok tronen, og slo tilbake den kinesiske i 981 i det andre slaget på Bạch Đằng. Lý Công Uẩn, som opprinnelig var en foreldreløs buddhistisk novise ved Cổ Pháp-pagoden og som siden ble kommandant for palassvaktene, etterfulgte Det tidlige Lê-dynastiets siste keiser Lê Ngọa Triều i 1009, og dermed ble Det store Lý-dynastiet grunnlagt., med Lý Công Uẩn som keiser Lý Thái Tổ.

Dynastiets utvikling

rediger

De tidlige Lý-keiserne opprettet en velstående stat med et stabilt monarki som leder for en sentralisert administrasjon. I 1054 skiftet Lý Thái Tổs etterfølger Lý Thái Tông rikets navn fra Đại Cồ Việt til Đại Việt ("Store Việt").

Đại Việts første århundre under Lý-dynastiets styre ble kjennetegnet av kriger mot Song-dynastiets Kina og de to indiskpåvirkede kongedømmene Khmerriket og Champa i sør. Etter at Đại Việt suksessfullt hadde seiret over trusselen fra disse rikene, ble Lý-dynastiets andre århundre relativt fredelig, slik at Lý-keiserne kunne opprette en buddhistisk herskertradisjon beslektet med de andre samtidige sørøstasiatiske buddhistiske kongedømmene. Buddhismen ble på en måte rikets statsreligion, da keiserfamiliens medlemmer og adelen dro på pilegrimsferder, støttet bygningen av pagoder og til og med noen ganger ble munker, og var også ellers aktive i buddhistiske ritualer. De buddhistiske munkene ble en privilegert samfunnsklasse med egne landområder, og ble unntatt fra skatter og militære tjenester. Samtidig ble en stadig mer vietnamifisert utgave av buddhismen assosiert med magi, ånder og medisin stadig mer populær blant befolkningen.

Lý-herskerne støttet forbedringen av Đại Việts jordbrukssystem ved å konstruere og reparere demninger og kanaler og ved å la soldater vende hjem til sine landsbyer seks måneder i året for å jobbe på åkrene. Mens deres territorier og befolkning økte, begynte Lý-keiserne å se på Sòng-Kina som en modell for å organisere en sterk og sentraladministrert stat. Lavere embedsmenn ble valgt ut ifra eksaminasjoner for første gang i 1075, og et treningsinstitutt for siviltjeneste og et keiserlig akademi ble opprettet i 1076. Fram til 1089 hadde et fast hierarki av statsembedsmenn blitt opprettet, hvor både sivile og militære tjenestemenn var gradert inn i ni grader. Eksaminasjon ble obligatorisk for embedene, og litterære konkurranser ble holdt for å gradere embedsmennene.

Champa og Khmerriket - ekspansjon sørover

rediger

Det var under Lý-dynastiet at vietnameserne begynte sin langvarige erobring av sørlige områder (Nam Tiến - "Marsjen sørover") på bekostning av Champa og Khmerriket. Lê Hoàn hadde inntatt chamhovedstaden Indrapura i 982, og chamene opprettet da en ny hovedstad i Vijaya. Også denne byen ble to ganger inntatt av vietnameserne, og i 1079 ble chamene tvunget til å overføre sine tre nordligste provinser til Lý-herskerne (se kart). Kort tid senere begynte vietnamesiske bønder å flytte til de ikkekultiverte tidligere chamlandene, og omgjorde dem til risåkre, mens de stadig flyttet lenger sørover, delta for delta, langs den tynne kyststripen som hadde vært Chamrikets land. Lý-dynastiet og Champa utkjempet totalt ti kriger.

Krig mot Sòng-dynastiet

rediger

Đại Việt ble under Lý-dynastiet regnet som vasallstat under Song-dynastiet, selv om riket ved høyden av sin makt hadde sendt soldater inn i kinesiske områder for å kjempe mot Sòng-riket.

I 1075 fortalte Sòngs statsminister Wang Anshi keiser Shenzong av Song at Đại Việt nesten hadde blitt ødelagt av Champa, og at riket hadde under titusen overlevende soldater, og at dette dermed ville være en god anledning til å annektere Đại Việt. Sòng-keiseren mobiliserte soldater og utstedte et dekret som forbød alle rikets provinser å handle med Đại Việt. Da Lý-keiseren Lý Nhân Tông hørte om dette, sendte han Lý Thường Kiệt og Tôn Đản til Kina med mer enn 100.000 soldater for å utføre et preemptivt angrep mot Sòng-soldatene. I det følgende førti dager lange slaget nær dagens Nanning seiret Đại Việt-soldatene, og tok til fange generalene for tre Sòng-arméer. I 1076 inngikk Sòng en allianse med Champa og Khmerriket og sendte soldater for å invadere Đại Việt. Lý-keiseren sendte igjen Lý Thường Kiệt, en av Đại Việts store strateger, som satte opp stolper i Như Nguyệt-elva før han lokket Sòng soldatene inn i en felle hvor mer enn 1000 kinesiske soldater ble drept, slik at kineserne ble tvunget til å trekke seg ut av landet. Ifølge legenden var det også rundt denne tiden at Lý Thường Kiệt skrev det berømte diktet Nam quốc sơn hà ("Sørlandets fjell og elver"), som hevdet vietnamesernes rett over Đại Việt. Dette diktet har blitt regnet som Việt Nams første uavhengighetserklæring.

Nedgangstiden

rediger

I dynastiets siste tredve år hadde landet blitt herjet av kriger mellom forskjellige rivaliserende krigsherrer. Den ødeleggende borgerkrigen endte med seier til keiserlige styrken ledet av Trần Thủ Độ, Trần-klanens overhode. Noen år senere måtte dynastiets siste hersker, den åtte år gamle keiserinneregenten Lý Chiêu Hoàng gi fra seg tronen til sin mann Trần Cảnh, en av Trần Thủ Độs nevøer, som deretter opprettet Trần-dynastiet, som kom til å styre fram til 1400. Noen av Lý-klanens medlemmer flyktet i 1226 til Kongedømmet Goryeos Korea etter at riket deres hadde blitt styrtet.

Styresett

rediger
 
Terrakottadragehode brukt som husdekorasjon, 11.-13. århundre, nå i nasjonalmuseet for vietnamesisk historie i Hà Nội.

Administrasjon

rediger

I 1010 endret keiser Lý Thái Tổ đạo-systemet med ti provinser til lộ-systemet med 24. Lộene ble videre inndelt i châuer i fjellene og i phủer i lavlandene. Châuene og phủene ble videre delt inn i huyệner og giáper, og under dem igjen var hươnger og ấper.

Embedsmannsystemet

rediger

Rett under keiseren var thái-stillingene, som var tam thái for de tre gradene av lærde embedsmenn (thái sư, thái bảo og thái phó) og thái úy for militære offiserer. Under tháiene var stillinger som thiếu-stillinger som tThiếu sư, thiếu bảo, thiếu phó og thiếu úy.

Lovgivning

rediger

Under Lý-dynastiet ble Đại Việts lover først og fremst basert på keiserlige dekreter, selv om en lovsamling angående sivil lovgivning, straffelover, rettssakslover og giftemålslover. Siden Lý-herskerne var troende buddhister, var straffene under Lý-dynastiet relativt milde.

Økonomi

rediger

Jordbruket var den klart viktigste delen av Đại Việts økonomi. Teknisk sett var alle dyrkede landområder keiserens eiendom. Hver landsby tildelte jordbruksområder til husholdningene, og husholdene dyrket sine tildelte områder og betalte årlige skatter, og deltok i pålagte arbeidstjenester og militære tjenester.

Hoffet prøvde å hjelpe jordbrukerne ved å bygge demninger og vanningssystemer. Slakting av okser og vannbøfler var strengt forbudt, siden trekkraften til disse dyrene var uunnværlig i jordbruket.

Lý-dynastiet oppfordret også til handel med fremmede land, hovedsakelig Song-dynastiet, KediriJava og Siam. Handelen mellom vietnameserne og kineserne i grenseområdene blomstret, og private og offisielle handelsmenn besøkte ofte kinesiske handelshavner i dagens Guangxi for å handle krydder, elfenben og salt med silke. Lý-dynastiet grunnla havna Vân Đồn i dagens Quảng Ninh-provins, som i flere hundre år var en viktig handelshavn i Sørøst-Asia. Samtidig forsøkte Lý-hoffet, særlig under Lý Thái Tông, å fremme bruken av vietnamesiske produkter.

Av ukjente grunner forbød keiser Lý Cao Tông handel med salt og metall, noe som førte til uro og opprør rettet mot det sentrale hoffet, som senere kom til å føre til Lý-dynastiets kollaps.

Keisere

rediger
 
Statue av Lý Thái Tổ i Hà Nội.
 
Lý Thái Tông i Lý Bát Đế-tempelet.
 
Lý Nhân Tông i Litteraturtempelet i Hà Nội.
Tempelnavn Æranavn Personlig navn Livsløp Regjeringsperiode Posthumt navn Tempel
Lý Thái Tổ Thuận Thiên
(1010-1028)
Lý Công Uẩn 974-1028 10091028 Thần vũ Hoàng đế Thọ Lăng
Lý Thái Tông Thiên Thành
(1028-1034)
Thông Thụy
(1034-1039)
Càn Phù Hữu Đạo
(1039-1042)
Minh Đạo
(1042-1044)
Thiên Cảm Thánh Vũ
(1044-1049)
Sùng Hưng Đại Bảo
(1049-1054)
Lý Phật Mã 10001054 10281054 Thọ Lăng
Lý Thánh Tông Long Thụy Thái Bình
(1054-1058)
Chương Thánh Gia Khánh
(1059-1065)
Long Chương Thiên Tự
(1066-1068)
Thiên Thống Bảo Tượng
(1068-1069)
Thần Vũ
(1069-1072)
Lý Nhật Tôn 10231072 10541072 Ứng thiên Sùng nhân Chí đạo
Uy khánh Long tường
Minh văn Duệ vũ
Hiếu đức Thánh thần Hoàng đế
Thọ Lăng
Lý Nhân Tông Thái Ninh
(1072-1076)
Anh Vũ Chiêu Thắng
(1076-1084)
Quảng Hựu
(1085-1092)
Hội Phong
(1092-1100)
Long Phù
(1101-1109)
Hội Tường Đại Khánh
(1110-1119)
Thiên Phù Duệ Vũ
(1120-1126)
Thiên Phù Khánh Thọ
(1127-1127)
Lý Càn Đức 10661127 10721127 Hiếu từ Thánh thần
Văn vũ Hoàng đế
Thiên Đức Lăng
Lý Thần Tông Thiên Thuận
(1128-1132)
Thiên Chương Bảo Tự
(1133-1138)
Lý Dương Hoán 11161138 11281138 Quảng nhân Sùng hiếu
Văn vũ Hoàng đế
Thọ Lăng
Lý Anh Tông Thiệu Minh
(1138-1140)
Đại Định
(1140-1162)
Chính Long Bảo Ứng
(1163-1174)
Thiên Cảm Chí Bảo
(1174-1175)
Lý Thiên Tộ 11361175 11381175 Thể thiên Thuận đạo
Duệ văn Thần võ
Thuần nhân Hiển nghĩa
Huy mưu Thánh trí
Ngự dân Dục vật
Quần linh Phi ứng
Đại minh Chí hiếu hoàng đế.
Thọ Lăng
Lý Cao Tông Trinh Phù
(1176-1186)
Thiên Tư Gia Thụy
(1186-1202)
Thiên Gia Bảo Hựu
(1202-1204)
Trị Bình Long Ứng
(1204-1210)
Lý Long Trát (Lý Long Cán) 11731210 11751210 chưa biết Thọ Lăng
Lý Huệ Tông Kiến Gia
(1211-1224)
Lý (Hạo) Sảm 11941226 12111224 chưa biết Thọ Lăng
Lý Chiêu Hoàng Thiên Chương Hữu Đạo
(1224-1225)
Lý Phật Kim (Lý Thiên Hinh) 12181278 12241225 chưa biét Cửa Mả Lăng

Eksterne lenker

rediger