Løvehaugen
- «Løvehøyden» kan også sikte til en høyde i det gamle Nanjing i Kina; den inngikk som element i byens befestningsverker.
Løvehaugen eller Løvehøyden (nederlandsk Leeuwenheuvel, fransk Butte du Lion) i den belgiske kommunen Braine-l'Alleud er hovedmonumentet over slaget ved Waterloo. Den markerer stedet der man formoder at prinsen av Oranien ble såret under slaget den 18. juni 1815.
| Løvehaugen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Belgia | ||
| Grunnlagt | 1826 | ||
 Løvehaugen 50°40′41″N 4°24′19″Ø | |||
Beskrivelse rediger
Kong Vilhelm I av Oranien besluttet i 1820 å bygge dette minnesmerket til minne om motet til sønnen Vilhelm.
Byggverket ble påbegynt i 1823 og stod ferdig i november 1826. Det ble bygd av arbeidere fra firmaet Cockerill i Liège. Det gikk med 290 485 m³ jord, tatt fra jordene mellom «Haie Sainte» og den veien der Wellington hadde oppstilt sine styrker. Haugen ble 40 meter høy. Basis har en omkrets på 520 meter.
Det fører 226 trinn opp til en liten plattform på toppen, der det står en løvestatue på sokkel. Den 4,45 m høye og 4,50 m brede bronsefiguren veier 28 tonn og ble også laget av firmaet Cockerill.
At løven skal inneholde metall fra franske kanoner benyttet under kampene, er bare en legende. Likeså er det, i alle fall sannsynligvis, ikke tilfelle[1] at Lord Wellington da han i 1830-årene så haugen utbrøt «de har endret på mitt slagfelt».
Men ikke desto mindre hadde de omfattende jordarbeidene naturligvis gjort store inngrep i terrenget, slik at det for eksempel ble vanskeligere å se med egne øyne det gunstige med plasseringen av den engelske hovedstyrke i hellingen bak en åsrygg som gjorde direkte observasjon fra fransk side umulig. Store deler av de 300.000 kubikkmeter masse var fjernet fra terrenget slik at det etterpå for en besøkende ville være vanskelig å forestille seg ikke minst den bakskrånestillingen som var nøkkelen til Wellingtons forsvar.
Løvehaugen var det første store monumentet bygget på eller rundt slagfeltet. Mange flere, for det meste beskjedne av størrelse, er kommet til. Det er med tiden blitt over 135 monumenter og fysiske markører rundt om på slagfeltet.[2] Løvehaugen og de andre monumentene gjør at dette slagstedet atskiller seg fra alle de andre slagfeltene i Nord-Frankrike og Belgia som har vært viktige i britisk historie - det er intet eller bare beskjedent med tilsvarende på historisk viktrige slagmarker som Crécy, Agincourt, Malplaquet og Ramillies.
Referanser rediger
- ^ Eldste kilde er fra en roman: Victor Hugo skrev i Les Miserables, utgitt 1862, at Hertugen av Wellington besøkte stedet to år etter at Løvehaugen var ferdig og sa - «They have altered my field of battle!» - Chapter VII. «Napoleon in a Good Humor»
- ^ Palle Ydstebø (oberstløytnant): «Slaget ved Waterloo - 200 år etter» (s. 4-11, her s. 7), i Norsk Militært Tidsskrift nr. 2/2015. Ydstebøs kilde oppgis som A.W. Seaton: «War and Thanatourism: Waterloo 1815-1914», i Annals of Tourism Research 26, no 1 (1999), s. 143-145.
Eksterne lenker rediger
- (en) Lion of Waterloo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Offisiell nettside for slagfeltet ved Waterloo
