Nanjings bymur

Nanjings bymur (kinesisk: 南京市城墙, pinyin: Nanjing chengqiang) ble bygd mellom 1366 og 1386 under Ming-dynastiets første keiser, Zhu Yuanzhang med en opprinnelig lengde på 35 kilometer, og går for å være verdens lengste bestående bymur.

Til forskjell fra for eksempel Beijings bymur og Xi'ans bymur, som ble anlegt klassisk rettvinklet, følger befestningsmuren rundt Nanjing byens topografi. I nordvest rakk den til kort før Yangtzeflodens bredd, innesluttet Løvehøyden, og i nordøst førte den lags Xuanwusjøens bredd, i øst rakk den frem til Purpurgullhøydens utløpere, og fulgte derfra og sørover den gamle bymuren. Til å begynne var det 13 byporter, og ved slutten av Qing-dynastiet var det blitt 18. Senere ble det laget flere porter eller gjennombrudd.

Bymuren var del av et system med fire murkranser, rundt (1) keiserpalasset, (2) Keiserbyen (3) selve byen Nanjing og (4) de bynære omgivelser. Dette systemet ble senere imitert i Beijing (med Den forbudte by), da de senere keisere flyttet hovedstaden dit nord. Av de tre andre murene (1, 2, 4) er det bare blitt igjen noen få rester, men man kan kjenne igjen hvor de lå fordi byplanleggingen fortsatt bærer preg av dem.