Åpne hovedmenyen
Vilhelm II
Konge av Nederland
King Willem II.jpg
Født6. desember 1792
Haag[1]
Død17. mars 1849 (56 år)
Tilburg[2]
Gravlagt Nieuwe Kerk
Ektefelle Anna Pavlovna
ForeldreVilhelm I og Wilhelmine
Far Vilhelm I av Nederland
Mor Wilhelmine av Preussen
Søsken Fredrik av Nederland, Prinsesse Pauline av Orange-Nassau, Prinsesse Marianne av Nederland
Barn Se egen liste
Utdannet ved Christ Church
Beskjeftigelse Politiker, dommer, militær
Nasjonalitet Nederland
Utmerkelser
7 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, storkorsridder av Order of the Bath, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Andreasordenen, ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1815), 2. klasse av Sankt Georgsordenen, Hasselt Cross 1830-1831
Regjeringstid1840–1849

Innsettelsen av Vilhelm II 28. november 1840.
Maleri av Nicolaas Pieneman

Vilhelm II, Willem Frederik George Lodewijk (født 6. desember 1792 i Haag, død 17. mars 1849 i Tilburg), var konge av Nederland 1840–1849. Han gjorde tjeneste under Wellington mot franskmennene i Spania og som kronprins var han øverstbefalende over de nederlandske troppene under slaget ved Waterloo.

I hans regjeringstid ble statsfinansene stabilisert, delvis ved hjelp av overskuddet fra koloniene i Ostindia. Politisk var han konservativ, men han bøyde seg allikevel for de liberale reformkravene etter februarrevolusjonen i 1848. Han underskrev den nye grunnloven (grondwet) for Nederland som var ført i pennen av Johan Rudolph Thorbecke. Det ble innført et parlament med to kamre.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Vilhelm II var sønn av prins Wilhelm Friedrich von Oranien-Nassau, den senere kong Vilhelm I av Nederland. Han fikk sin formasjon ved militærakademiet i Berlin, og studerte så ved University of Oxford

Militær karriere, kronprinsRediger

Han trådte så inn i engelsk miltærtjeneste. Under krigen på den pyreneiske halvøy var han adjutant for hertugen av Wellington.

Som kronprins av Nederlandene ledet han i 1815 den nederlandske hær og kjempet mot keiser Napoleon i slaget ved Quatre Bras og slaget ved Waterloo, der han sent på ettermiddagen den 18. juni ble lett såret på det sted der Løvehaugen nå står. Wellington sa senere om ham: «Prinsen er en modig ung mann, det er også alt …». Hans tropper kalte ham en smule nedlatende «slanke Billy».

 
Kong Vilhelm II

I 1830, ved utbruddet av den belgiske revolusjon, begav prinsen seg straks til Belgia, der han gikk ut over sine fullmakter og anerkjente Belgias selvstendighet den 16. oktober. Kongen misbilliget dette, og prinsen dro så til England.

I 1831 overtok han atter kommandoen over den nederlandske hær, som han førte med fremgang i august i felt mot belgierne. Men så intervenerte Frankrike, og han måtte trekke seg tilbake. Senere hadde han overkommandoen over den nederlandske observasjonsarmé ved den belgiske grense.

KongeRediger

Etter at faren takket av som konge den 7. oktober 1840, tok Vilhelm II over styringen, og ledet regjeringen med fast ror. Den voksende finansielle nød prøvde han å møte med gjennomgripende tiltak. Han motsatte seg imidlertid iverksettelse av de nødvendige politiske reformer, helt til han under inntrykk av revolusjonene i 1848 forhandlet med ministerpresident Johan Rudolph Thorbecke innvilget innføring av en forfatning som etablerte det parlamentariske monarki. Det heter at Vilhelm II forvandlet deg fra én dag til den neste fra konservativ til liberal.

Etter at han døde året etter, ble han etterfulgt av sin sønn Vilhelm III.

Vilhelm II hadde en forkjærlighet for byen Tilburg i Noord-Brabant, og bygde et palass der i 1847.

Han ble gravlagt 4. aApril 1849 i Delft i Nieuwe Kerk, i kongeslektens familiekrypt.

BarnRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

LitteraturRediger

  • Jan G. Kikkert: De drie Oranje Koningen. Willem I, Willem II, Willem III. 2. Druck. Aspekt, Soesterberg 2010, ISBN 978-90-5911-910-9.

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Vilhelm I 
Konge av Nederland
Etterfølger:
 Vilhelm III