Léon Arthur Elchinger
Léon Arthur Auguste Elchinger (født 2. juli 1908 i Sufflenheim ved Hagenau i Elsass i keiserriket Tyskland, død 27. juni 1998 i Strasbourg i Frankrike) var katolsk biskop av Strasbourg.
| Léon Arthur Elchinger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Auguste Léon Arthur Elchinger 2. juli 1908[1][2]  Soufflenheim | ||
| Død | 27. juni 1998[2][3][4] (89 år) Strasbourg[4] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1931–), katolsk biskop (1958–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Strasbourg | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han kom fra en middelklassefamilie. Etter skolegang i Haguenau og Nancy studerte han katolsk teologi i Strasbourg og i Roma.
Prest rediger
I Roma ble han ordinert til prest den 4. april 1931 og tok deretter doktorgraden i teologi og filosofi.
Etter å ha fullført studiehe ble han professor ved seminaret i Strasbourg og fra 1937 også militærprest. Etter at den tyske Wehrmacht invaderte Alsace i 1940, ble seminaret flyttet sammen med universitetet til Clermont-Ferrand, og ble der til krigsslutt i 1945. Etter å ha blitt utnevnt til leder for det katolske skolevesenet i bispedømmekurien ble kannik i 1947.
Koadjutorbiskop av Strasbourg rediger
Han nle nominert til koadjutorsbiskop med etterfølgelsesrett den 17. mai 1957 etter anmodning fra biskop Jean-Julien Weber PSS. Pave Pius XII bekreftet dette den 26. oktober samme år og gjorde ham til titulærbiskop av Antandrus. Den 16. januar 1958 bispeviet Jean-Julien Weber ham; medkonsekratorer var erkebiskopen av Aix, Charles-Marie-Joseph-Henri de Provenchères, og erkebiskopen av Tours, Louis Henri Marie Ferrand.
På grunn av hans inngående kunnskap om tysk og fransk kultur, utnevnte kardinal Achille Liénart ham til {{den franske katolske bispekonferanses]] forbindelsesbiskop til Den tyske bispekonferanse i 1962. Nå var han hovedsakelig engasjert i arbeidet med Det andre Vatikankonsil, der han deltok i alle fire sesjonene som konsilfader.
Biskop av Strasbourg rediger
Med Jean-Julien Webers avgang 30. desember 1966, etterfulgte han ham som biskop av Strasbourg.
Den 16. juli 1984 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede fratreden. I pensjonisttilværelsen virket han journalistisk og rapporterte jevnlig til media om datidens saker.
På den ene side var biskop Elchinger formet av sitt fransk-tyske opphav, og derfor anerkjente han den europeiske dimensjon ved politiske og teologiske beslutninger. Videre var han på grunn av hans konstante søken etter en Gud som står mennesket nær fylt med en «hellig uro» og aktivitet som ikke alltid ble anerkjent og verdsatt. Han var sterkt forpliktet på økumenikk.[5]
Léon-Arthur Elchinger ble også kjent for sine holdninger til homoseksualitet. Han kjempet kraftig mot homoseksuelle kjønnslige utfoldelser, og sa at pressgruppene «risikerte å forstyrre de dype kildene til det demokratiske samfunn» og at «oppmuntret unge mennesker til å miste interessen for overføring av liv».
Verker rediger
- Urgence du vrai, Cri d'un évêque - Mame, collection Religion
- Je plaide pour l'homme - Fayard, collection Religion
- Liberté d'un évêque - Éditions du Centurion
- David contre Goliath aujourd'hui - Fayard, collection Christianisme
- Risquer la vérité, les racines de l'avenir - Fayard, collection Christianisme
- L'Âme de l'Alsace et son avenir - La Nuée Bleue
- Paroles pour la France - Salvator
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Biskop Eugène-Jacques Grellier (1833-1903) *1906
- Kardinal Emmanuel Célestin Suhard (1874-1949) *1928
- Biskop Jean-Julien Weber, P.S.S. (1888-1981) *1945
- Biskop Léon Arthur Elchinger (1909-1984) *1952[6]
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID elchingera[Hentet fra Wikidata]
- ^ fichier des personnes décédées[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dictionnaire des évêques de France au XXe siècle[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bernard C. Pawley: The Second Session and after, September. I: Andrew Chandler, Charlotte Hansen (utg.): Observing Vatican II. Cambridge University Press, 2014, ISBN 978-1-107-05294-9, S. 262 f.
- ^ catholic-hierarchy.org elch, lest 22. november 2022