Kyllingoppdrett
Kyllingoppdrett er en primærnæring, hvor man dretter («dyrker») opp kylling for salg, for å bli brukt som mat.
I 2001 lå det totale kyllingoppdrett i Europa på anslagsvis 35 mill. tonn. [3]
Kylling rediger
Kyllinger blir klekket fra rugeegg som hønen må ruge på i 21 dager før de blir klekket. Rugeeggene må være befruktet, og for at det skal skje må hønen ha paret seg med en hane. De kan være av samme eller ulik rase. Når en høne ruger, kalles hun klukkhøne. En høne som ruger ligger lenge i rugekassen, dag og natt, bare med noen få pauser i 21 dager. En høne som verper legger bare egg i løpet av noen få minutter, og deretter går hun ut av rugekassen.
Et befruktet egg kan ikke utvikle seg uten varme fra høna eller en rugemaskin, og er således spiselig. Når kyllingene klekkes, har kyllingen med seg plommesekken som næringspakke, som den bruker to dager på å ete opp. Daggamle kyllinger er kyllinger som er opptil én dag gamle (altså nyklekket), og de kan da ikke gå.
Oppdrett rediger
Kyllinger som blir klekket i rugemaskiner, må ha hjelp til å vokse opp av mennesker. Slike maskiner brukes i hønseindustrien [1], og da for raser som ikke ruger. Kyllinger som ikke er vokst opp med en mor må ha varmelampe i opptil 8 uker. Den første uken skal det være 35 grader, og etter hver uke senkes temperaturen med 2 grader. Etter det kan kyllinger gå fritt sammen med eldre høns og haner. I moderne hønsehold er hanekyllinger uønsket. De blir sortert[2] vekk og avlivet snarest mulig etter klekking. Hønekyllingene blir så, avhengi av rase,[3] foret opp til eggprodusenter eller slaktekyllinger.
Avl rediger
Nyere hønseavl har gitt kyllinger som vokser fortere og gir mere kjøtt enn de tradisjonelle. Av hønseraser [4][5] er det varianter av Ross [1][6] som er mye brukt. «Ross 308» og «Ross Rowan» angis som varianter bak norske produkter.[7] «Ross 308» har en gjennomsnittlig slaktevekt på 950 gram etter 31 dager, «Ross rowan» er en mer saktevoksende hybrid med en slaktevekt på 2,7 kg etter 75 dager. En rasktvoksende variant som «Ross 308» kan også få vokse fram til 75-80 dagers alder på et mindre kraftig fôr.[8] Et eksempel på det siste kan være «Gourmetkylling» fra «Holte» som oppgis å være en «Ross 308» med vekstid på 52-84 dager og en slaktevekt på 4 kg.[7] «Ross Rowan» er en brunfjøret hane som parret med andre mindre ross-varianter (f.eks høner fra «Ross 308») gir mer saktevoksende kyllinger som ales opp.[9] Ved økologisk produksjon i Norge, ved bruk av «saktevoksende fjørferaser», er det rasene «Ross Rowan», «Rowan Ranger» og «Hubbard JA57 Colour yield» som er tillatt brukt. Det tillater en minimum slaktealder på 70 dager. Ved økologisk produksjon på andre kyllingraser er minstealder for slaktekylling 81 dager.[10]
Konsum rediger
Hønsekylling nytes ofte som matrett, i stekt, grillet, fritert eller marinert tilstand.
Kritikk av oppdrettsforhold i Norge rediger
Kyllingindustrien har lenge vært utsatt for kritikk for dårlig behandling av dyrene, og har blitt beskrevet av norske dyrevernorganisasjoner som «en katastrofe for dyrevelferden».[11] Kritikken er blant annet rettet mot trengsel og mangel på bevegelsesfrihet. I 2012 foreslo landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum å øke den maksimale tillatte tettheteten i norske hønsehus fra 34 kg/m2 til 36 kg/m2.[12][13] Kritikerne uttrykker bekymring for at dårlige sanitære forhold gjør at kyllinger utvikler etseskader på føtter og bryst.[14][15] Det har også blitt rettet kritikk mot at kyllinger avles frem til unaturlig rask vekst og overdimensjonert brystparti, hvilket fører til alvorlige problemer med hjerte og benbygning.[11][14][15]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/86270/archive/demo/?page=100 A-magasinet, 15. april 2011, s. 24
- ^ http://www.ostlendingen.no/nyheter/jobben-ingen-nordmenn-far-til-1.7444019 Østlendingen.no «Jobben ingen nordmenn får til. Å kjønnsbestemme nyklekkede kyllinger»
- ^ http://msucares.com/poultry/management/poultry_best_breed.html Mississippi State University, «Best Breeds of Chickens»
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. juni 2013. Besøkt 9. juni 2013. COMERCIAL SOLANA, en spansk næringsaktør om hønseraser
- ^ http://msucares.com/poultry/management/breeds.html Mississippi State University, «Breeds and varieties of chickens»
- ^ http://en.aviagen.com/ross Arkivert 19. juni 2013 hos Wayback Machine. info fra aviagen.com, en avlsaktør bak Ross
- ^ a b http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/86728/archive/demo/?page=20 Aftenposten 9. juli 2011, s. 18-21.
- ^ http://www.nordgen.org/index.php/skand/content/view/full/1885/ Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine. Ny bruk av gamle fjørferaser? Nordgen. («NordGen är en institution under nordiska ministerrådet»)
- ^ [1] thepoultrysite.com «Aviagen Launches the Ross Rowan»
- ^ [2] Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine. Mattilsynet.no «Saktevoksende fjørferaser – tillatte raser i økologisk produksjon» (hentet 06.02.2018)
- ^ a b Kyllingpropaganda i norsk skole, nrk.no, hentet 2/6-2013
- ^ Norske kyllinger kan få det trangere, aftenposten.no, hentet 2/6-2013
- ^ HØRING AV UTKAST TIL ENDRING AV FORSKRIFT 12. DESEMBER 2001 NR. 1494 OM HOLD AV HØNS OG KALKUN[død lenke], mattilsynet.no, hentet 2/6-2013
- ^ a b Fakta om kyllinger og kyllingoppdrett Arkivert 16. oktober 2012 hos Wayback Machine. dyrevern.no, hentet 2/6-2013
- ^ a b - Kyllingen er konstant sulten side2.no, hentet 2/6-2013