Wikipedia

Slaktekylling

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Broiler. (Diskusjon)

Slaktekyllinger er tamhøns som holdes i gårdsbruk i den hensikt å bli avlivet for konsum. Kyllingkjøtt kommer fra kyllinger som er avlet for å vokse raskt og ha mye kjøtt på kroppen, og kalles slaktekyllinger. Internasjonalt er slaktekyllinger kjent som broilere. Ross 308 og Cobb 500 er to hurtigvoksende kyllinghybrider (en krysning av to raser som står hverandre nær), som har blitt avlet for å vokse med ekstrem fart, og bruke så lite fôr som mulig for å være så kosteffektive som mulig. Disse to kyllinghybridene er også de to mest brukte i verden, og eies henholdsvis av de internasjonale selskapene Aviagen og Cobb-Vantress (Tyson Foods).

Et industrielt kyllinghus fylt med slaktekyllinger i Florida, USA

Til sammenligning er verpehøns kyllinger som har blitt avlet for å legge så mange og store egg som mulig.

Produksjon i Norge rediger

Konvensjonell produksjon står for mesteparten av norsk produksjon av kyllingkjøtt, og her følger produsentene og bøndene for det meste lovens minstekrav. I denne produksjonen er det vanlig å ha 15 000 til 30 000 slaktekyllinger i samme lokale til samme tid,[1] og det kan i løpet av ett år bli levert 280 000. I henhold til norsk lov kan produsenter ha opptil 36 kilo levende vekt per kvadratmeter, som blir omtrent 18 kyllinger av typen Ross 308 per kvadratmeter.[2] Som regel blir kyllingene slaktet fra de er 29 til 35 dager gamle, med en slaktevekt på ca. 1,0 til 1,5 kg.[3]

European Chicken Commitment (ECC) er en internasjonal kyllingvelferds-standarden som styrer storskalaproduksjon i Norge. Produsenten Norsk Kylling sto i 2021 for cirka 20 % av markedet for denne type produksjon[4]. Kravene i denne produksjonen er maks 30 kilo levende vekt per kvadratmeter, og kun sakterevoksende (mediumsvoksende) kyllinger skal bli brukt. Ranger Gold og Hubbard JA787 er to eksempler på typer som blir brukt i Norge.[5] Det stilles også krav til lys, miljøinnredning og slaktemetoden.[6]

Økologisk produksjon i Norge styres av Debio, som stiller krav til produksjonen for at produktet skal kunne merkes som økologisk. Normalen er at sakterevoksende kyllingraser blir brukt, men om hurtigvoksende raser som for eksempel Ross 308 blir brukt, stilles det krav til at minstealderen er 81 dager for slaktekyllingen. 21 kilo per levende vekt er maksimum i produksjonen. Kyllingene skal ha utemuligheter, og det stilles noen krav til transport og fôr.

Dyrevernmerket er er en merkeordning for dyrevelferd utviklet og utgitt av dyrevernorganisasjonen Dyrevernalliansen. I denne produksjonen er det et krav om at kyllingrasen skal være sakterevoksende, kyllingene skal ha vinterhage og luftegård, maksimum 25 kilo levende vekt per kvadratmeter, maksimum 4 timers kjøretid til slakteriet og det er ikke tillat med strømbad. Det er også mindre krav om miljøet til kyllingene og fôret.[7]

I 2020 ble det drept og slaktet over 70 millioner slaktekyllinger i Norge, som tilsvarer cirka 100 000 tonn kyllingkjøtt.[8] Norge eksporterer ikke betydelige mengder kyllingkjøtt på grunn av høye priser, og importerer svært lite.[9]

Slakt rediger

I Norge blir over 95% av alle slaktekyllinger bedøvet med gass, og resterende blir som oftest senket i et elektrisk strømbad mens de henger opp ned.[10]

Del-slakting ("Thining" på engelsk) som er ganske normalt i mange andre land er ikke normen i Norge. Ifølge norske forskrifter er det ikke ulovlig, men frarådet. I Norge kalles dette "Alt ut, alt inn" prinsippet, som innebærer at alle dyrene skal inn samtidig, og ut samtidig. Dette for å begrense smitte og sykdommer hos dyrene.[11]

Avl, besteforeldre- og foreldredyr rediger

 
Fremgangsmåte for hvordan slaktekyllinger blir til.

Det finnes ingen kommersiell avl av slaktekyllinger i Norge, og alle dyr som blir avlet her kommer fra store internasjonale selskaper. I Norge brukes først og fremst kyllingrasen Ross 308 som har blitt selektivt avlet av selskapet Aviagen i Skottland for sin ekstreme vekst og kosteffektivitet.[12] Der blir to forskjellige kyllingtyper krysset for å få besteforeldrene til kyllingene som selges i butikker. Besteforeldedyrene blir transportert til Norge som egg, der de klekkes og legger foredredyrene til kyllingene som blir produsert i Norge.[13]

Slaktekyllinger og dyrevelferd rediger

 
Slaktekyllinger i et fjøs.

Forholdene for slaktekyllinger har ofte blitt kritisert av dyrevernorganisasjoner som noen av de verste i landbruket.[14] Kyllingkjøtt er ofte ansett som den mest effektive kjøttproduksjonen, ettersom kyllingene bruker minst fôr per kilo kjøtt.[15] Det er denne intensive produksjonen som blir kritisert av dyrevernorganisasjonene.

En hurtigvoksende kylling som Ross 308, den mest brukt kyllinghybriden i Norge,[3] vokser fra 50 gram til over to kilo på 35 dager.[16] I Norge har det en studie vist at over ni av ti kyllinger av denne typen ikke kan gå normalt, og at 19 prosent har alvorlige gangvansker som i flere tilfeller fører til at fuglene sulter og tørster i hjel.[17]

 
Slaktekyllinger i et fjøs.

Andre studier har vist at hurtigvoksende kyllinger har dårligere dyrevelferd enn sakterevoksende kyllinger.[18] Noen av problemene hurtigvoksende kyllinger kan lide av er gangvansker, pusteproblemer, organ- og hjertesvikt, sviskader på bein og ascites. Dyrevernorganisasjonen Anima har omtalt hurtigvoksende kyllinger som «turbokyllinger» på grunn av disse problemene og deres ekstreme vekst.[19]

Sakterevoksende kyllinger rediger

I moderne tid har et større fokus på dyrevelferd ført til flere hybrider. Sakterevoksende kyllinger er kyllinger som har litt lavere tilvekst enn hurtigvoksende kyllinger. I Norge har hybridene Ranger Gold og Hubbard JA787 begynt å få betydning.[20]

I økologisk produksjon blir ofte hybriden Ranger Gold brukt i Norge, ettersom hurtigvoksende kyllinger ikke egner seg i økologisk produksjon.[trenger referanse]

Historie og utvikling fra 1920-tallet rediger

Slaktekyllinger ble først en kommersiell industri i USA på 1920-tallet, til dette punket hadde kyllingkjøtt vært et biprodukt av eggindustrien. Da var det vanlig at enkeltbønder hadde flokker i størrelser på ikke mer enn 200 fugler, men i dag er det vanlig at flokkene er på mange titusener i USA.

På 1940-tallet ble det holdt konkurranse om å utvikle "morgendagens kylling" kalt "Chicken of tomorrow", som ble organisert av USDA og hadde støtten til alle store fjørfe og egg produsenter i landet.[21] Målet for konkurransen var å avle frem en kylling med store bryster som en kalkun har, og ble beskrevet slik i en avis: "En fugl som er tykk nok for hele familien - en kylling med brystkjøtt så tykt at du kan skjære den i biffer, med vinger som inneholder et minimum av bein begravd i et lag med saftig mørkt kjøtt, alt koster mindre i stedet for mer."[22]

Det ble holdt flere slike konkurranser, med i den første nasjonale som ble holdt i 1948 vant Charles Vantress fra California. Han hadde avlet en rød-fjørete hybrid ut av kyllingrasen "New Hampshire". Tre år senere i 1951 ble konkurransen igjen holdt hvor Arbor Acres White Rocks vant i rennase kategorien, som senere ble krysset med den mørk fjærede "Red Cornish" for å bli Arbor Acre-rasen som kom til å dominere den genetiske bestanden av kylling over hele verden.[23]

Tiår senere rundt 1980-tallet ble Arbor Acres kjøpt av Aviagen, som nå selger hovedsakelig tre typer kyllinger - Arbor Acres, Hubbard, Ross og Indian River i over 130 land verden over. Aviagen er i dagen bedriften som dominerer kylling avl markedet verden over. Cobb-Vantress som er den andre dominerende innen kylling-avl selger i dag rasene Cobb, Avian, Sasso og Hybro.

Utvikling av slaktekyllinger fra kommersialisering i USA på 1920-tallet[24]
År Slaktedag Vekt For til kjøtt Dødelighet
average days kg, levendevekt kg for til en kg kylling, levendevekt prosent
1925 112 1,13 2,13 18,00
1935 98 1,30 2,00 14,00
1940 85 1,31 1,81 12,00
1945 84 1,37 1,81 10,00
1950 70 1,40 1,36 8,00
1955 70 1,39 1,36 7,00
1960 63 1,52 1,13 6,00
1965 63 1,58 1,09 6,00
1970 56 1,64 1,02 5,00
1975 56 1,71 0,95 5,00
1980 53 1,78 0,93 5,00
1985 49 1,90 0,91 5,00
1990 48 1,98 0,91 5,00
1995 47 2,12 0,88 5,00
2000 47 2,28 0,88 5,00
2005 48 2,44 0,88 4,00
2006 48 2,48 0,89 5,00
2007 48 2,50 0,88 4,50
2008 48 2,53 0,88 4,30
2009 47 2,54 0,87 4,10
2010 47 2,59 0,87 4,00
2011 47 2,63 0,87 3,90
2012 47 2,65 0,86 3,70
2013 47 2,69 0,85 3,70
2014 47 2,73 0,86 4,30
2015 48 2,78 0,86 4,80
2016 47 2,79 0,84 4,50
2017 47 2,81 0,83 4,50
2018 47 2,84 0,83 5,00
2019 47 2,87 0,82 5,00
2020 47 2,91 0,81 5,00

Industri statistikk rediger

I 2017 var verdens produksjon av kyllingkjøtt 109.056.179 tonn.[25] De største produsentene var:

  • USA 19,140,744 tonn
  • Brasil 13.607.352 tonn
  • Kina 12.855.950 tonn
  • Russland 4.444.334 tonn

Til sammen tilsvarer det 66 milliarder kyllinger vært år.

Norge rediger

Produksjonen av fjørfekjøtt har de siste årene ligget mellom 65 og 70 millioner individer, og 96 til 107 tusen tonn.

All fjørfe (kyllinger, ender, osv) produksjon i Norge per år.[26]
1959 1969 1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Antall - - - - 33 402 377 38 919 081 38 335 296 40 932 389 42 777 265 45 671 085 46 729 637
Tonn 2 900 5 200 9 800 20 000 36 281 42 924 42 206 45 882 49 043 54 238 56 472
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Antall 51 029 472 55 499 318 63 332 157 60 497 149 63 423 803 63 725 881 65 918 493 74 095 416 75 971 778 65 163 349 67 902 952
Tonn 62 518 70 036 84 025 81 737 84 785 84 701 91 156 104 030 106 084 92 532 98 292
2017 2018 2019 2020
Antall 65 518 009 64 342 219 70 041 237 68 982 734
Tonn 100 969 98 165 106 839 106 995

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Hvordan lever norsk kylling?». www.matprat.no (norsk). Besøkt 10. mars 2021. 
  2. ^ «Forskrift om hold av høns og kalkun - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 10. mars 2021. 
  3. ^ a b «Slaktekylling – informasjon om hybrider». www.animalia.no. Besøkt 10. mars 2021. 
  4. ^ HK. «Kvalitet og dyrevelferd i verdensklasse». nye.norsk-kylling.no. Besøkt 16. august 2021. 
  5. ^ «Slaktekylling – informasjon om hybrider». www.animalia.no. Besøkt 16. august 2021. 
  6. ^ «European Chicken Commitment». welfarecommitments.com. Besøkt 16. august 2021. 
  7. ^ Dyrevernalliansen (30.03.2020). «FORSKJELLER PÅ DYREVERNMERKET, ØKOLOGISK OG VANLIG KYLLING» (PDF). Besøkt 18.08.2021. 
  8. ^ «Kjøttets tilstand 2020». www.animalia.no. Besøkt 10. mars 2021. 
  9. ^ Vogl, Benjamin Hernes. «Nortura med storimport av dansk kylling». Nationen. Arkivert fra originalen 17. august 2021. Besøkt 17. august 2021. 
  10. ^ «Transport og slakt av fjørfe». www.matprat.no (norsk). Besøkt 2. september 2021. 
  11. ^ «Smittebeskyttelse». www.animalia.no. Besøkt 2. september 2021. 
  12. ^ «Slaktekylling – informasjon om hybrider». www.animalia.no. Besøkt 18. august 2021. 
  13. ^ «Hvordan lever norsk kylling?». www.matprat.no (norsk). Besøkt 18. august 2021. 
  14. ^ rettigheter, Siri Martinsen, veterinær i NOAH-for dyrs (3. november 2020). «Velg bort kylling». dagbladet.no (norsk). Besøkt 10. mars 2021. 
  15. ^ Fry, Jillian P; Mailloux, Nicholas A; Love, David C; Milli, Michael C; Cao, Ling (1. februar 2018). «Feed conversion efficiency in aquaculture: do we measure it correctly?». Environmental Research Letters. 2 (engelsk). 13: 024017. ISSN 1748-9326. doi:10.1088/1748-9326/aaa273. Besøkt 10. mars 2021. 
  16. ^ Aviagen (2019). «Ross 308 Performance Objectives 2019» (PDF). en.aviagen.com (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 12. desember 2020. Besøkt 10. mars 2021. 
  17. ^ E. G. Granquist, G. Vasdal, I. C. de Jong, R. O. Moe (21. mars 2019). «Lameness and its relationship with health and production measures in broiler chickens» (PDF). Besøkt 10. mars 2021. 
  18. ^ Rayner, Ann C.; Newberry, Ruth C.; Vas, Judit; Mullan, Siobhan (16. september 2020). «Slow-growing broilers are healthier and express more behavioural indicators of positive welfare». Scientific Reports. 1 (engelsk). 10: 15151. ISSN 2045-2322. doi:10.1038/s41598-020-72198-x. Besøkt 10. mars 2021. 
  19. ^ Lorvik, Nina (1. november 2020). «Coop og Kiwi får refs for kylling-salg etter ny studie». Nettavisen (norsk). Besøkt 10. mars 2021. 
  20. ^ «Slaktekylling – informasjon om hybrider». www.animalia.no. Besøkt 10. mars 2021. 
  21. ^ «the 1948 Chicken of Tomorrow Contest Documentary». Besøkt 18. august 2021. 
  22. ^ «How the 'Chicken of Tomorrow' Contest in 1948 Created the Bird We Eat Today». Environment (engelsk). 1. mai 2018. Besøkt 18. august 2021. 
  23. ^ «How the Chicken of Tomorrow became the Chicken of the World». www.iatp.org (engelsk). Besøkt 18. august 2021. 
  24. ^ «National Chicken Council | U.S. Broiler Performance». National Chicken Council (engelsk). Besøkt 18. august 2021. 
  25. ^ Compassion in World Farming (27.08.2019). «Statistics: Broiler Chickens» (PDF). Besøkt 18.08.2021. 
  26. ^ «Kjøtproduksjon». SSB (norsk nynorsk). Besøkt 19. august 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slaktekylling&oldid=23652772»