Et kunnskapssenter er generelt en frittstående forskningsinstitusjon og brukes overlappende med betegnelsen institutt, uten entydige skiller. Begrepet kom i bruk i Norge rundt årtusenskiftet og er primært brukt om de to nasjonale kunnskapssentrene, dvs. forskningsinstitusjoner etablert av regjeringen. Det er delvis også brukt i helt andre betydninger, bl.a. knyttet til etablering av arbeidsplasser på bestemte geografiske steder.

Nasjonale kunnskapssentre i Norge rediger

Begrepet kunnskapssenter er primært brukt om de to nasjonale kunnskapssentrene, dvs. to forsknings- og kunnskapsorganisasjoner etablert direkte av regjeringen i 2004 og med et nasjonalt mandat. Av disse var Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten klart størst med rundt 200 forskere og andre ansatte frem til det ble innlemmet som en divisjon i Folkehelseinstituttet i 2016; i 2018 ble divisjonen oppløst og oppgavene fordelt på resten av Folkehelseinstituttet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten drev både grunnforskning og mer anvendt forskning, slik som systematisering av kunnskap.[1][2] Et annet statlig kunnskapssenter er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) med rundt hundre ansatte, som hovedsakelig er et rent forskningsinstitutt med noen forvaltningsmessige tilleggsoppgaver knyttet til faglig rådgivning for myndighetene.

Andre institusjoner betegnet kunnskapssentre rediger

Ordet kunnskapssenter er også brukt av enkelte andre institusjoner enn de to statlige, nasjonale kunnskapssentrene etablert av regjeringen. Slike institusjoner er vanligvis små i sammenligning; f.eks. har Kunnskapssenter for laks og vannmiljø kun to ansatte. Norges Bank har betegnet et publikumsrettet tilbud henvendt til skoleelever som et «kunnskapssenter»; dette senteret består primært av et interaktivt rollespill.[3] Begrepet kunnskapssenter brukes også for å referere til de fire ulike regionale kunnskapssentrene om barns og unges psykiske helse.

Annen bruk av ordet rediger

Betegnelsen kunnskapssenter er til dels brukt i politiske debatter knyttet til etablering av arbeidsplasser (særlig utenfor Oslo) innen forskning, utvikling og høyere utdanning, i betydningen et geografisk sted som er sentrum for «kunnskapsvirksomhet». Noen aktører har gitt bygninger navn som «kunnskapssenter», f.eks. det kommunale konferansebygget «Kunnskapssenteret i Sandvika».

Referanser rediger