Kullosforgiftning

Kullosforgiftning innebærer forgiftning av gassen karbonmonoksid, CO. Hemoglobin har betydelig høyere affinitet for kullmonoksid enn oksygen (ca. 200 ggr) hvilket gjør at inhalering av høyere doser kullmonoksid leder til hypoksi (indre kvelning) da oksygenet konkurreres ut.

Risiko for kullosforgiftning foreligger bl.a. ved forbrenning av organisk materiale i lukkede rom.

UlykkerRediger

Bruk av gass eller parafin primus, parafinlamper o.l. til oppvarming i båter, campingvogner, bobiler og telt fører jevnlig til kullosulykker. Dette skjer særlig hvis man legger seg til å sove eller hvile med slik åpen flamme på. Dette er da ikke gasslekkasje, men kullos pga. av forbrenning av gass eller parafin til oppvarming i et lukket eller dårlig ventilert rom[1].

I media etter slike ulykker, omtales årsaken ofte som mulig gasslekkasje uten at kullos nevnes.[2][3][4][5][6][7][8] Kullos kommer like mye fra parafinprimus som gassprimus da kullos ikke kommer fra gasslekkasje; kullos oppstår ved forbrenning, dvs bruk av primus o.l. til oppvarming eller tatt inn i telt p.g.a. regn[9], i lukkede eller dårlig ventilerte rom; typisk camping og båt. Det har også skjedd ulykker hvor noen tar en grill med inn i hytte eller telt[9].

Fire døde i bobil på Ekeberg; først opplyst som gasslekkasje[10]. Det var ikke gasslekkasje, men det kom kullos fra et varmeapparat i et dårlig ventilert rom bak i bussen med åpning forover, så årsaken var kullosforgiftning [11][12].

Det kan også skje ved bruk av motor eller aggregat i dårlig ventilerte rom, som i en hytte med aggregat i kjelleren[13] og som grottefesten i Oslo august 2020 [14][15].

Feilmontering av gassdrevne vannvarmere til dusj på hytter har forårsaket kullosulykker. Disse har vært montert uten tilstrekkelig lufting, både manglende innluft og manglende eller feilmontert avgassutløp[16].

Kullos kan også oppstå ved feil på ovner selv om de har pipe hvis det er sprekker i ovn eller pipe eller pipen blokkeres av en eller annen grunn, men dette er mere sjeldent.

EpidemiologiRediger

Karbonmonoksid er den vanligste typen av alvorlig forgiftning i Frankrike og USA. Det er estimert at mer enn 40 000 mennesker per år søker medisinsk hjelp for karbonmonoksidforgiftning i USA.[17] I mange industrialiserte land kan karbonmonoksid være årsak til mer enn 50 % av fatale forgiftninger.[18] I USA dør ca. 200 mennesker årlig av karbonmonoksidforgiftning i forbindelse med gassfyrt varmeutstyr i husholdningen.[19]CDC reportene, "Each year, more than 500 Americans die from unintentional CO poisoning, and more than 2,000 commit suicide by intentionally poisoning themselves."[20]

ReferanserRediger

  1. ^ «Døde av kullosforgiftning - Hytteavisen». 20 des. 2017 www.hytteavisen.no. Besøkt 28. september 2020. 
  2. ^ «Tre kritisk skadd etter gasslekkasje i Vågen». 23 aug. 2015 www.bt.no. Besøkt 12. september 2020. 
  3. ^ «Én kritisk skadd etter gasslekkasje på seilbåt i Moss». 11 mai 2020 Nettavisen.no. 
  4. ^ «Kritisk skadet etter gasslekkasje i båt». 23 aug. 2015 www.aftenposten.no. Besøkt 12. september 2020. 
  5. ^ «To savnede jegere på Venabygdsfjellet funnet omkommet i campingvogn». NRK. 28. september 2020. 
  6. ^ «Savnede jegere funnet omkommet: Gasslekkasje trolig årsak». 28 sept. 2020 www.vg.no. Besøkt 28. september 2020. 
  7. ^ «Savnede jegere funnet døde i campingvogn». dagbladet.no. 28. september 2020. Besøkt 28. september 2020. 
  8. ^ «Gass og oksygenmangel trolig årsak til dødsulykke i campingvogn». 28 sept. 2020 www.aftenposten.no. Besøkt 28. september 2020. 
  9. ^ a b «Advarer nordmenn mot dødelig grill-tabbe». 30 aug. 2020 www.klikk.no. Besøkt 28. september 2020. 
  10. ^ «Årsaken til dødsulykken var trolig gasslekkasje». 21 sept. 2010 TV 2. Besøkt 28. september 2020. 
  11. ^ «Foreløpige obduksjonsfunn tyder på at døden kan skyldes gassforgiftning eller oksygenmangel som følge av gasslekkasje.». 22 sept. 2010 Nettavisen.no. 
  12. ^ «Familien døde av kullosforgiftning». NRK. 4. oktober 2010. Besøkt 28. september 2020. 
  13. ^ «Døde av eksosforgiftning». 25 juni 2014 www.dt.no. Besøkt 29. september 2020. 
  14. ^ «Reddet ut livløse festdeltagere: – Vi var svimle og holdt på å besvime selv». NRK. 30. august 2020. Besøkt 28. september 2020. 
  15. ^ «Deltakere fra grottefesten har fått hjerneskader». NRK. 3. september 2020. Besøkt 28. september 2020. 
  16. ^ «Funnet bevisstløse – farlige vannvarmere? - Hytteavisen - Tips en venn». 19 mai 2009 www.hytteavisen.no. Besøkt 28. september 2020. 
  17. ^ Hampson NB. (1998). «Emergency department visits for carbon monoxide poisoning in the Pacific Northwest». J Emerg Med. 16 (5): 695-8. PMID 9752939. 
  18. ^ Omaye ST. (2002). «Metabolic modulation of carbon monoxide toxicity». Toxicology. 180 (2): 139-50. PMID 12324190. 
  19. ^ Offentlig amerikansk portal Arkivert 9. april 2009 hos Wayback Machine.
  20. ^ Amerikansk offentlig portal

Eksterne lenkerRediger