Kronespill
Kronespill (også kalt knipsekasse og kroneautomat) er et pengespill som kom til Norge i 1937. Spillet går ut på å «knipse» en mynt fra en innvendig utskytningsrampe ned i en av vinnerlukene i kronespillet. Når man treffer en luke, vinner man noen mynter. Hvis man ikke treffer, taper man mynten man knipset med.
Pajatso rediger
Forgjengeren til norske Kronespill er det finske spillet Pajatso (også kalt jasso og payazzo), et spill basert på et gammelt tysk spill kalt Bajazzo. I et bajazzo-spill ble en ball tappet fra toppen av maskinen, og spilleren forsøkte å fange den inn i en hatt holdt av en bajazzo-figur (ofte en klovn).
Spillet ble produsert i Tyskland i begynnelsen av 1920-tallet og ankom til Finland i midten av 1920-årene.[1] Fra Finland ble spillet eksportert til Norge hvor det senere utviklet seg til det velkjente Kronespill.
Finland har i 2007 slike maskiner oppstilt i utvalgte spillehaller, men også i puber, restauranter og supermarkeder. De bruker nå 20-eurocent-mynter.
Kronespill i Norge rediger
Kronespill ble for første gang utplassert i 1937.[2] De ble hovedsakelig introdusert av Røde Kors, og maskinene var dominerende på markedet. Disse maskinene ble importert fra Finland, og antallet (ca. 1800) ble stående til etter krigen. Maskinene ble oppstilt i automathaller, hoteller, restauranter, bensinstasjoner og lignende. Røde Kors og Redningsselskapet hadde i 1990 totalt 10301 kronespill utstilt. Dette ga en samlet bruttoinntekt på 194 millioner kroner. Norsk Automatbransjeforening hadde i 1991 totalt 4500 kronespill utstilt.[3]
På de klassiske knipsekassene fra 70- og 80-tallet var toppgevinsten sju kroner, men da nye og mer avanserte knipseautomater ble innført på 1990-tallet økte også toppgevinsten i samband med lovendringer for lotteridrift. I tillegg ble det innført jackpot og innsatsøkning med disse automatene.
Med innføringen av den nye enkroningen i 1997 som ikke ble støttet av de gamle automatene – og etter ytterligere lovendringer for lotteridrift – har knipsekassene så godt som forsvunnet etter tusenårsskiftet. Istedenfor er knipsekassene erstattet av mer avanserte, digitale, og ikke minst lønnsomme spillemaskiner slik som enarmede banditter og lignende.
Det fantes også knipsekasser med plastkuler og egne knipsekasser for 5,10,25 og 50-øringer.
Kronespill på nett rediger
Etter at kroneautomaten ble fjernet, var den kun å se privat. Noen år senere lanserte sol.no en gratisversjon av en visualisert knipsekasse. Dette ble et populært spill på nett etter svært kort tid, men det tok likevel en god stund før gamblingselskapene skulle gjøre det samme. Høsten 2010 lanserte Unibet "Kronesautomaten", nok en visualisert knipsekasse – nå også med enda et navn. Etter noen massive tv-kampanjer lanserte de også turneringen "Norgesmesterskap i kronesautomaten".
Referanser rediger
- ^ Kolle, Andreas (9. oktober 2019). «Husker du da vi hadde kronespill?». Samlerhuset Blogg. Besøkt 30. oktober 2022.
- ^ Hykkerud, Erlend (14. april 2022). «(+) Husker du denne? Nå kan den bli din for 80.000 kroner». Lofotposten (norsk). Besøkt 30. oktober 2022.
- ^ NOU 1997: «14 Spillet om pengene»
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- Online gratis norsk kronespill
- Autentisk online gratis spill
- kronespill.no
- Payazzo - Forgjengerne til Kronespill