Kongeriket Kroatia og Slavonia

Kongeriket Kroatia og Slavonia (kroatisk: Kraljevina Hrvatska i Slavonija, ungarsk: Horvát-Szlavónia Királyság, tysk: Königreich Kroatien und Slawonien) var et autonomt kongerike innenfor det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet. Det hørte til den ungarske delen av monarkiet («Transleithania») og omfattet deler av dagens Kroatia og Vojvodina.

Kroatia-Slavonia

Kroatia-Slavonia i Østerrike-Ungarn (nr. 17)

Kroatia-Slavonia i Ungarn

Kongeriket Kroatia og Slavonia oppstod gjennom foreningen av de to kongerikene Kroatia og Slavonia i 1868. Det nye kongeriket eksisterte til 1918, da det sammen med Kongeriket Serbia ble en del av Kongeriket av serbere, kroater og slovenere.

Kongeriket var inndelt i åtte forvaltningsregioner, kalt komitater. Folketellingen i 1910 viste at kongeriket hadde 2 621 954 innbyggere. 1 638 354 (62,5 % av befolkningen) oppgav kroatisk som morsmål, 644 955 (24,5 %) oppgav serbisk, 133 418 oppgav tysk, 105 047 oppgav ungarsk og 20 884 oppgav slovakisk.

Eksterne lenker

• «Königreich Kroatien und Slawonien», fra DEUTSCHE-SCHUTZGEBIETE.DE (tysk)