Kritisk eksperiment
Et kritisk eksperiment (også kritisk test, latin experimentum crucis = «[vei]kryssets eksperiment») betegner i vitenskapsteorien et eksperiment som kan avgjøre statusen til motstridende hypoteser eller teorier. Det er snakk om et kritisk eksperiment når eksperimentet er designa på en slik måte at hvert av de tenkelige utfallene (testresultatene) er uforenlig med (minst) én av de foreslåtte hypotesene.
Ideen om et kritisk eksperiment ble fremsatt av Bacon.[1] Newton designa og gjennomførte flere kritiske eksperimenter og gjorde dermed ideen kjent.[2][3] Et berømt kritisk eksperiment fra nyere tid er Arthur Eddingtons observasjon at solen fungerer som gravitasjonslinse, et testresultat som var i favør av Einsteins relativitetsteori.[4]
Bacons forestilling om kritiske eksperimenter var induktiv eller positivistisk, dvs. Bacon så for seg at et kritisk eksperiment peker ut den «rette» hypotesen.[5] Duhem[6] og Quine[7] har benektet denne muligheten, fordi det alltid er uendelig mange hypoteser som er forenlig med et gitt testresultat. Popper har derimot påpekt at et kritisk eksperiment kan tilbakevise en (eller flere) hypotese(r), men det beviser ikke dermed noen konkurrerende hypotese.[8] Men ifølge Popper er det nettopp derfor at kritiske eksperimenter er viktige, siden vitenskapelig fremgang skjer ved å tilbakevise hypoteser. Einstein spesifiserte eksempelvis mulige eksperimentresultater som hadde vært uforenlig med hans relativitetsteori.[9] Eddingtons observasjoner viste seg å være uforenlige med Newtons, men forenlig med Einsteins teori.
Referanser rediger
- ^ F. Bacon (1620). Novum organum scientiarum. Wijngaerde. Liber Secondus, Capitula XXXVI [andre bok, kap. 36].
- ^ I. Newton (1687). Philosophiae naturalis principia mathematica. London: Societas Regiæ. Liber Secundus, Sectio IX, Propositio LIII [andre bok, kap. 9, avsnitt 53].
- ^ I. Newton (1704). Opticks: or, a Treatise of the Reflexions, Refractions, Inflexions and Colours of Light. London: Royal Society. First Book, Part I, Proposition II, Theorem II, Experiment 6 [første bok, del 1, avsnitt 2, eksperiment 6].
- ^ A.S. Eddington (1919). «The total eclipse of 1919 May 29 and the influence of gravitation on light». Observatory. 42: 119–122.
- ^ P. Janich (1995). «experimentum crucis». I J. Mittelstraß. Enzyklopädie Philosophie und Wissenschaftstheorie. Band 1. Stuttgart: Metzler. s. 624–625.
- ^ P. Duhem (1906). La théorie physique. Son objet et sa structure. Paris: Chevalier & Rivière. [engelsk som The Aim and Structure of Physical Theory (1954)]
- ^ W.V.O. Quine (1951). «Two dogmas of empiricism». Philosophical Review. 60: 20–43.
- ^ K. Popper (1934). Logik der Forschung. Zur Erkenntnistheorie der modernen Naturwissenschaft. Wien: Springer. § 37, 77, 85. [engelsk som The logic of scientific discovery (1959)]
- ^ Einstein, A. (1917). Über die spezielle und die allgemeine Relativitätstheorie (gemeinverständlich). Braunschweig: Vieweg.