Kritikk av den praktiske fornuft

Kritikk av den praktiske fornuft (tysk: Kritik der praktischen Vernunft) er et moralfilosofisk verk av Immanuel Kant, som er den andre av hans tre «kritikker». Begrepet «kritikk» brukes i denne sammenhengen som et synonym for «analyse» eller «undersøkning».

Kritikk av den praktiske fornuft
Omslaget til den engelskspråklige 1898-utgaven av Critique of Practical Reason
orig. Kritik der praktischen Vernunft
Forfatter(e)		Immanuel Kant
Språk		Tysk
Sjanger		Moralfilosofi
Utgitt		1788
Originalutgave		1788
Norsk utgave		2007
Oversetter(e)		Øystein Skar og Bjarne Hansen

Verket har hatt stor innflytelse på den akademiske moralfilosofien; særlig Johann Gottlieb Fichte videreutviklet Kants idéer i sin Wissenschaftslehre. I det 20. århundre var Kants kritikk et hyppig sitert verk innenfor deontologisk moralfilosofi.

Bokens sentrale tema er den praktiske fornuft, det vil si fornuft i egenskap av praktisk handlingsmotivasjon og bruk av vilje. Boken behandler også det sentrale emnet i Grunnlegging av moralens metafysikk, nemlig «moralens høyeste prinsipp». Kant legger også frem et argument om at fri vilje ikke er uforenlig med determinisme.

Norske oversettelser

• Kritikk av den praktiske fornuft første komplette norske oversettelse, utgitt av Aschehoug i samarbeid med Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur 2007 ISBN 978-82-03-19297-5
• Morallov og frihet: moralfilosofiske skrifter utdrag av deler av første bok av Kritikk av den praktiske fornuft, Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) samt forordet og innledningen til Etikken, annen del av Moralens metafysikk (1797). 1. norske utg. 1970, 2. utgave 1997 ISBN 82-05-25301-3

Litteratur

• Adorno, Theodor W. 1996. Probleme der Moralphilosophie. Del 4. Frankfurt am Main: Suhrkamp. ISBN 3-518-58225-9.
• Sala, Giovanni B. 2004. Kants 'Kritik der praktischen Vernunft'. Ein Kommentar. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft. ISBN 3-534-15741-9.