Kristina Bjørnsdatter

Kristina Bjørnsdatter, (Christina) født på 1120-tallet, død ca. 1172, var svensk dronning fra 1156–60 gjennom sitt giftermål med Erik den hellige.

Den gamle danske kongeættens våpen

I Dansk Biografisk Lexikons første utgave heter det at Kristina var datter til prins Bjørn Haraldsson Järnside (sønn av Harald Kesja) og Katarina Ingesdatter. I Sjögrens Sveriges Historia (1935) uttales at hun enten var datter til Inge I eller til Inge II, mens det i Svenskt Biografiskt Lexikon anføres at hun var etterkommer av kong Inge den eldre og dronning Helena. I boken Sveriges drottningar av Herman Lindqvist anføres det at hun var datter av Knut Lavard og Ingeborg.

Hun ble gift med Erik den hellige omkring 1149. Med ham fikk hun blant andre barnene Knut som ble svensk konge i 1167, og Margareta som ble dronning av Norge.

Kristina skal ha vært innblandet i en konflikt med Varnhems kloster omkring jordeiendommer, hvorfor paven forsøkte å få henne bannlyst. Hun gjorde krav på Varnhem som sin arv etter Fru Sigrid, muligvis en slektning av dronningen. Kristina skal ha trakassert cisterciensermunker i en sånn grad, at de valgte å flytte til Danmark for der å hjelpe til med byggingen av Vitskøl kloster.

Da hennes mann ble myrdet i 1160, skal hun ha flyktet sammen med sønnen, trolig til Danmark.

Barn

1. Knut, konge av Sverige 1167–96
2. Filip
3. Katarina, gift med nordmannen Nils Blake
4. Margareta, gift med kong Sverre av Norge