Kriminalteknikk
Kriminalteknikk er vitenskapelige metoder for undersøkelse av åsted, spor og spormateriale med tanke på å klarlegge hendelsesforløpet for en straffbar handling, brann eller ulykke, å belyse årsaken og å identifisere en eventuell gjerningsperson.[1] Kriminalteknikk er en historisk naturvitenskap, idet forholdet som det er spørsmål om allerede er skjedd.[2] Det innebærer at en i nåtiden søker å finne ut hvordan hendelsen skjedde i fortiden, ut fra etterlatte spor.[3]
Kriminalteknikere
rediger
Kriminaltekniker er en yrkestittel. Hovedoppgaven til en slik tekniker er å søke etter, sikre og dokumentere spor som kan knytte en gjerningsperson til et straffbart forhold, eller bekrefte eller avkrefte et hendelsesforløp. En kriminalteknikers arbeid foregår både ute i felt, og på laboratorium.
Kriminalteknikere i Norge er politiutdannet, men har tilleggsutdanning ut over Politihøgskolens grunnutdanning. I enkelte land er kriminalteknikere en egen sivil yrkesgruppe.[4]
Kriminalteknikere har kompetanse innenfor et bredt spekter av sporsikring, og benyttes ofte på åsted for grovere kriminalitet slik som drap, voldtekter, grove narkotikaforbrytelser m.m. Kriminalteknikere søker etter, og samler spor som:
- Fingeravtrykk
- DNA (blod, epitel, sæd, spytt)
- Blodsportolking
- Skytevåpen (balistikk, våpenets funksjonalitet, sammenlikning av prosjektiler opp i mot våpen m.m.)
- Overflatespor (fottøyavtrykk, verktøyspor)
- Kjemiske spor (brennbare væsker ifbm. brann, eksplosiver m.m)
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ kriminalteknikk.no Arkivert 9. desember 2015 hos Wayback Machine.
- ^ abellsecurity.no Arkivert 14. august 2016 hos Wayback Machine.
- ^ snl.no
- ^ «Eva B. Ragde svarer på det «alle» lurer på». Spesialer (norsk). 26. november 2023. Besøkt 2. juli 2024.