Kosovo-saken

Kosovo-saken er en av betegnelsene på den interne debatten i Sosialistisk Venstreparti omkring lovligheten av NATOs bombing av Jugoslavia under Kosovo-krigen i 1999. samt hvorvidt norske fly skulle delta i den. På partiets landsmøte på Lillehammer 10. april 1999 ble det vedtatt at SV ikke krevde en umiddelbar stans av NATOs bombing av serbiske mål, altså at bombeaksjonen hadde støtte i SV. Saken var svært kontroversiell, og det var frykt for at partiet skulle splittes.

Bakgrunn

Bakgrunnen for debatten på Lillehammer var at et flertall i SVs stortingsgruppe hadde stemt, med seks mot tre stemmer, høsten 1998 for å støtte at NATO kunne bombe Serbia dersom krigen fortsatte. Et flertall i Landsstyret i SV erklærte i november 1998 at de ikke var enige i beslutningen om å støtte noen bombekampanje mot Serbia. Stortingsgruppens avgjørelse var altså i strid med landsstyrets posisjon. Hendelsen resulterte i voldsom debatt og uenighet innad i SV, og skillet mellom den puristiske venstrefløyen og den mer moderate høyrefløyen i partiet ble tydeligere. For venstresiden var det i stor grad en prinsippsak der det ble uttrykt sterk motstand mot «Natos krig» og vestlig intervensjon. For høyrefløyen handlet det om å beskytte sivilbefolkningen i Kosovo mot overgrep. Det er verdt å merke at ingen av sidene trolig hadde full oversikt over hva som skjedde på bakkenivå i forkant av og under Kosovo-krigen. I forkant av landsmøtet i april var det tyde under Kosovo-krigen våren 1999lig at flertallet av delegatene var enige med landsstyret, og mot å støtte NATO-operasjonen, og ikke med stortingsgruppa, som var for NATO-operasjonen.

Landsmøtet på Lillehammer

I forkant av landsmøtet på Lillehammer hadde partileder Kristin Halvorsen hadde gitt inntrykk om at hun ville gå av som partileder dersom partiet stemte for å kreve full stopp av NATO-operasjonen mot Serbia, stille mistillit mot utenrikspolitisk talsmann Erik Solheim (tidligere partileder i SV) eller avsette nestleder Øystein Djupedal. Landsmøtet støttet partilederen med 129 stemmer mot 76. Det ble vedtatt at SV krevde «at Natos bombing straks opphører mot at serberne innstiller den etniske rensningen i Kosovo». At den serbiske volden måtte opphøre før NATO avsluttet bombekampanjen betydde i realiteten at SV hadde vedtatt å støtte bombingen av serbiske mål for å tvinge Serbia til å stanse sin krigføring mot kosovoalbanerne. Blant opposisjonen til SVs NATO-støtte var stortingsrepresentant Halveir Langeland, som uttrykte sterk motstand til bombingen av Serbia under sitt innlegg på landsmøtet. Det var et viktig poeng hos "nei-til-krig" gruppen at bombeoperasjonen mot Serbia ikke hadde godkjenning fra FNs sikkerhetsråd, og den ble oppfattet at NATO grep militært inn i et suverent lands indre anliggender.