Korstegnet

korsets tegn

Korstegnet eller korsets tegn er en rituell gest og kristent symbol som består i at man beveger hånden i et kors. Praksisen med å gjøre korsets tegn spiller en viktig rolle i flere kirkesamfunn, og kan både bli brukt under gudstjenesten og være en del av ens personlige tilbedelse.

BakgrunnRediger

Tertullianus skrev om å gjøre korsets tegn, og det ser ut til at i den tidligste tid ble det bare markert et korstegn på pannen. Noen århundrer senere ble korsets tegn også gjort over andre deler av kroppen.

Den katolske og Den ortodokse kirkeRediger

Korstegnet en kristen fromhetspraksis og en bønn som spesielt er utbredt i Den katolske kirke og Den ortodokse kirke. Ofte markerer man ytterpunktene i et kors på seg selv ved å berøre panne, bryst og skuldre. Det er vanlig å si «I Faderens, og Sønnens, og Den hellige ånds navn. Amen» mens man gjør dette.

I katolsk tradisjon berører man først venstre skulder og så høyre, mens man i ortodoks tradisjon først berører høyre skulder. Det er uklart hvordan denne forskjellen har oppstått. Ortodokse kristne forklarer sin måte å gjøre korstegnet på med at Den gode røveren hang på Jesu høyre side ved korsfestelsen; det finnes ingen spesiell forklaring på den katolske skikken.

Korstegnet brukes av både katolikker og ortodokse spesielt i forbindelse med at man går inn i en kirke og under gudstjenester, men også i en rekke andre sammenhenger. Dette henger sammen med at den oppfattes som en kort bønn som er enkel å fremsi hver gang man f.eks. skal kjøre bil, gjøre noe vanskelig eller før et måltid. Det er også vanlig å starte og avslutte all bønn med korstegnet.

Det lille korstegnetRediger

Det lille korstegnet gjøres ved at et lite kors tegnet med tommelen, normalt på pannen. Det brukes mye ved velsignelser og salving med hellige oljer. I katolske messer gjør man det lille korstegnet tre ganger (på panne, munn og hjerte) når Evangeliet skal leses.

Andre kirkerRediger

Martin Luther skal ha snakket om å gjøre korsets tegn hver morgen for å minne seg selv på at man er kristen. I dag bruker flere evangeliske kirker korsets tegn i forbindelse med visse deler av gudstjenesten. I Den norske kirke brukes det i forbindelse med dåpen og prestens velsignelse av menigheten fra alteret.

LitteraturRediger