Åpne hovedmenyen

En kontraktør er en part (gjerne en privat næringsdrivende eller et firma) som etter kontrakt påtar seg å utføre en spesifikk jobb, så som leveranser av varer og/eller tjenester.[1]

Hovedkontraktør/underkontraktør(er)Rediger

I juridisk terminologi benyttes også de avledede begrepene hovedkontraktør og underkontraktør. Da inngås det en avtale (som er det samme som en kontrakt) mellom kjøper og selger av varen/tjenesten. Hvis selgeren har behov for å kjøpe varer og/eller tjenester av andre for å kunne oppfylle avtalen med kjøperen, må selgeren inngå separate avtaler om slike underleveranser. I så fall vil den som selger sluttproduktet innta rollen som hovedkontraktør, og den eller de som leverer varer/tjenester som er bestanddeler i sluttproduktet inntar rolle(r) som underkontraktør(er). Kjøperen av sluttproduktet vil da ha kun én avtalepart å forholde seg til, nemlig den som leverer sluttproduktet, altså hovedkontraktøren. Hovedkontraktøren er ansvarlig for at underkontraktørene leverer den kvaliteten som er nødvendig for at sluttproduktet skal oppfylle kravene i hovedkontrakten. Et eksempel på bruk av denne terminologien finnes i «Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land» (kortform: Instruks om Petroleumstilsynet).[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Bokmålsordboka (digital utgave)». Språkrådet/Universitetet i Bergen. Besøkt 14.09.2016. 
  2. ^ Arbeids- og sosialdepartementet (FOR-2003-12-19-1594). «Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land.». Lovdata. Besøkt 14.09.2016. «2. Prinsipper for utforming av regelverk og oppfølging: (---) Regelverket skal blant annet stille krav om en helhetlig styring av virksomheten, plassere ansvar for forsvarlig virksomhet hos deltakerne i virksomheten, og stille krav til oppfølging av underleverandører/kontraktører.»  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)