Kongregasjonen for avlater og relikvier
Kongregasjonen for avlater og hellige relikvier (latin: Congregatio Indulgentiarum et Sacrarum Reliquiarum eller Congregatio Indulgentiis Sacrisque Reliquiis Praeposita) var en kardinalskongregasjon i den romerske kurie. Den ble opprettet av pave Klemens IX den 6. juli 1669 med bullen In ipsis Pontificatus. Dens oppgaver var undersøkelsen av avlater og granskningen av relikviers ekthet.[1]
Kongregasjonen ble ledet av en kardinalprefekt, som ble støttet av ytterligere kardinalsmedlemmer, en sekretær og en rekke konsultorer. Medlemmer i kraft av sine embeder var pavens sakristan, Magister sacri palatii og Promotor Fidei.
Den 28. januar 1904 ble kongregasjonen med motu proprio fra pave Pius X, Quae in Ecclesiae, forent med Rituskongregasjonen. Men etter kuriereformen i 1908 og offentliggjørelsen av kirkeloven av 1917 ble den tidligere kongregasjonens oppgaver overført til Det hellige officium og Det apostoliske pønitentiarat.[2]
Kardinalprefekter rediger
- ...
- Raffaele Cosimo de’ Girolami (1743–1748)
- Ludovico Calini (1767–1782)
- Antonio Eugenio Visconti (1782–1788)
- Diego Innico Caracciolo (1800–1820)
- Antonio Maria Frosini (1829–1832)
- Castruccio Castracane degli Antelminelli (1834–1837)
- Gabriele Ferretti (1843–1847)
- Charles Januarius Acton (1846–1847)
- Fabio Maria Asquini (1847–1863)
- Antonio Maria (Niccolò) Panebianco OFMConv (1863–1867)
- Giuseppe Andrea Bizzarri (1867–1872)
- Lorenzo Barili (1872–1875)
- Innocenzo Ferrieri (1875–1876)
- Luigi Maria Bilio B (1876)
- Luigi Oreglia di Santo Stefano (1876–1882)
- Johannes Baptist Franzelin SJ (1885–1886)
- Tommaso Maria Zigliara OP (1886–1887)
- Gaetano Aloisi Masella (1887–1888)
- Serafino Vannutelli (1888–1889)
- Carlo Cristofori (1889–1891)
- Giuseppe d’Annibale (1890–1892)
- Luigi Sepiacci OESA (1892–1893)
- Ignazio Persico, OFMCap (1893–1895)
- Andreas Steinhuber SJ (1895–1896)
- Girolamo Maria Gotti OCD (1896–1899)
- Domenico Ferrata (1899–1900)
- Serafino Cretoni (1900–1903)
Referanser rediger
- ^ Martin Bräuer: Handbuch der Kardinäle 1846-2012. Walter de Gruyter, 2014, ISBN 978-3-11026947-5, s. 728
- ^ Heiner Grote: Was verlautbart Rom wie? Eine Dokumentenkunde für die Praxis (= Bensheimer Hefte 76). Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1995, ISBN 978-3-52-587165-2, s. 145