Tommaso Zigliara
Tommaso Zigliara (født 29. oktober 1833 i Bonifacio på Korsika i Frankrike, død 10. mai 1893 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler og en viktig thomistisk filosof og teolog.
| Tommaso Zigliara | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. okt. 1833[1][2] Korsika | ||
| Død | 10. mai 1893[1][2] (59 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, filosof, katolsk prest (1856–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Perugia | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Campo Verano | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Tommaso Zigliara ble født i havnebyen Bonifacio på Korsika.[3] Sin tidlige skolegang var i hjembyen, en viktig lærer for ham da var jesuitten Aloysius Piras.
Dominikaner rediger
I en alder av 18 år ble han opptatt i dominikanerordenen i Roma. Han avla løftene i 1852 og studerte filosofi ved Collegium Divi Thomae, det senere pavelige universetet Santo Tommaso (Angelicum). Der la man raskt merke til hans store evner.
Prest rediger
Han fullførte studiene i Perugia, der han den 17. mai 1856 nle presteviet av erkebiskop Gioacchino Pecci (den senere pave Leo XIII).
Kort etter prestevielsen fikk han i oppgave å undervise i filosofi, først i Roma og så i Corbara på Korsika, ohg senere på bispedømmeseminaret i Viterbo, der han også ble novisemester for konventet i Gradi.
Deretter ble han kalt til Roma og ble novisemester på nytt. Pater Zigliara underviste ved Collegium Divi Thomae fra 1870 til 1879 og var fra 1873 også rektor for kollegiet. Som filosof og teolog distanserte seg fra tradisjonalisme og «ontologisme» til fordel for Thomas Aquinas' moderate realisme.[4]
I 1873 tvang den italienske regjering dominikanerordenen til å oppgi Minerva-konventet, og pater Zigliara fant et nytt tilholdssted for professorer og studenter hos spiritanerne i det franske seminar i Roma. Der ble forelesningene videreført inntil man kunne ta plass i en annet hus, nærmere Minerva. Zigliaras evne som problemløser ble lagt merke til. Franske, italienske, tyske, engleske og amerikanske biskoper bestrebet seg på å få anbragt sine mest lovende studenter og professorer under hans vinger.
Kardinal rediger
Han ble kreert til kardinal i mai 1879 av pave Leo XIII, med Santi Cosma e Damiano som titteldiakonia. Zigliara hadde først rangen som kardinaldiakon, og senere som kardinalprest.
Pater Zigliara ble tilknyttet Den romerske kurie. Han var blant annet prefekt for Kongregasjonen for avlater og relikvier 1886–1887, og prefekt for Kongregasjonen for studiene 1887–1893.
Han bidro sterkt til utformingen av den pavelige encyklika «Aeterni patris» som gjenetablerte thomismen som grunnlag for kristen filosofi - nythomismen. Han bidro også sterkt ved utformingen av pave Leo XIIIs store sosialencyklika «Rerum novarum», som kom i 1891.[5]
Bispeutnevnelse, død rediger
Han ble i 1893 utnevnt til biskop av suburbikarbispedømmet Frascati (ett av de bispedømmer i Romas nære omgivelser som besettes av særlig sentrale kardinaler), men døde før han ble bispeordinert. Han ble gravlagt på den romerske gravlund Campo Verano.
Verker rediger
Zigliaras med avstand mest innflytelsesrike verk er hans flerbinds Summa philosophica, beregnet på den filosofiske formasjon av prester, og revidert og oversatt til mange språk.
Ellers kan nevnes:
- Osservazioni su alcune interpretazioni di G.C. Ubaghs sull' ideologia di San Tommaso d'Aquino (Viterbo, 1870)
- Della luce intellettuale e dell' ontologismo secondo la dottrina di S. Bonaventura e Tommaso d'Aquino (2 vols., Rome, 1874)
- De mente Concilii Viennensis in definiendo dogmate unionis animae humanae cum corpore (1878)
- Commentaria S. Thomae in Aristotelis libros Peri Hermeneias et Posteriorum analyticorum, in fol. vol. I new edit. "Opp. S. Thomae": (Rome, 1882)
- Saggio sui principi del tradizionalismo
- Dimittatur e la spiegazione datane dalla S. Congregazione dell' Indice.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Tommaso Maria Zigliara, Find a Grave-ID 32550535, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ William J. Kelly: Zigliara, Tommaso Maria. I: Biographical Dictionary of Christian Theologians. Greenwood Press, Westport (Connecticut) 2000, s. 549.
- ^ Benedict Ashley: The Dominicans, 9 "The Age of Compromise," «Archived copy». Arkivert fra originalen 13. desember 2013. Besøkt 20. august 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. desember 2013. Besøkt 9. oktober 2019.
- ^ Benedict Ashley: The Dominicans, 9 The Age of Compromise. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. desember 2013. Besøkt 9. oktober 2019.
Litteratur rediger
- Claus Arnold, Johannes Wischmeyer: Transnationale Dimensionen wissenschaftlicher Theologie. I: Veröffentlichungen des Instituts für Europäische Geschichte, Mainz. Beihefte Bd. 101, Institut für Europäische Geschichte, Vandenhoeck & Ruprecht, 2013, ISBN 3525101309, ISBN 9783525101308, s. 326.
- Martin Bräuer: Handbuch der Kardinäle. 1846–2012. Walter de Gruyter, 2014, ISBN 978-3-11037077-5.
- (de) Bernd Kettern: «Zigliara, Tommaso Maria» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 14, Herzberg 1998, ISBN 3-88309-073-5, sp. 475–476.
Eksterne lenker rediger
- (en) Tommaso Maria Zigliara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church