En konglomeratstat er en stat som består av flere territorier som kan være forbundet ved at det samme kongehuset hersker over alle disse territoriene. En annen og mer brukt betegnelse er "sammensatt stat" ("composite state"), en statsform som var typisk for det tidligmoderne Europa.[1] Flere historikere[hvem?] vil da også i hovedsak forbeholde denne statstypen, eller denne begrepsbruken, til å gjelde det tidligmoderne Europa.

Begrepets innhold rediger

En konglomeratstat er en stat bestående av to eller flere ulike territorier med forskjellige styresett. Territoriene kunne være langt fra hverandre, som f.eks. Vesterhavsøyene, eller ligge inntil hverandre, som Jemtland og Båhuslen i Norges tilfelle. Hver del av disse territoriene hadde sin egen form å styre seg selv på. I Jemtland hadde man for eksempel ordningen med egen lagmann og «de 24».

John Midgaard definerer konglomeratstat som en stat bestående av flere nasjonaliteter: Nasjonalstatene kom fra 1800-tallet som erstatning for konglomeratstatene.[2]

Begrepets opprinnelse rediger

Det var den norske historikeren Knut Mykland som først brukte begrepet "konglomeratstat" om de tidligmoderne europeiske statene, i nordisk sammenheng. Bruken har senere blitt videreført av andre norske historikere, ikke minst av Øystein Rian. Også den svenske historikeren Harald Gustafsson har trukket fram begrepet. Han mener at alle de tidligmoderne statene, og for den del statene i middelalderen, var konglomeratstater.

Eksempler på konglomeratstater rediger

Litteratur rediger

  • Gustafsson, Harald: Gamla rike - nya stater. Stockholm 2000, s. 26.
  • Gustafsson, Harald: The Conglomerate state i Scandinavian Journal of History 1998.
  • Mykland, Knut: Cappelens verdenshistorie, 13. Revolusjon -- napoleonstid, Oslo 1985.
  • Opsahl, Erik: Jemtland fra dansk til svensk i 1645? Staten, riket og nasjonen som identitets- og lojalitetsgrunnlag i Norden i tidlig nytid i Jämtland och den jämtlandska världen 1000-1645, Kungl. Vitterhets Histore och Antikvitets Akademien, konferenser 75, Stockholm 2011, s. 185-205.
  • Rian, Øystein: Del II. 1536-1814. Foreningen med Danmark i Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt: Selvstendighet og union. Fra middelalderen til 1905. Norsk utenrikspolitikks historie, bind1, Oslo 1995.
  • Rian, Øystein: Den aristokratiske fyrstestaten 1536-1648. Danmark-Norge 1380-1814, bind II, Oslo 1997.

Referanser rediger

  1. ^ Rian, Øystein (2014). «Hvorfor var det ikke nordmennene som forlot Fredrik 6». Historisk tidsskrift. 01 (norsk). 93: 9–33. ISSN 1504-2944. doi:10.18261/ISSN1504-2944-2014-01-02. Besøkt 4. juni 2021. 
  2. ^ Midgaard, John (1964). Den nyeste tids historie: på grunnlag av Schjøth, Lange og Østbye: Lærebok i verdenshistorie II. Oslo: Aschehoug. s. 86. 
  3. ^ Dyrvik, Ståle (1998). Truede tvillingriker 1648-1720. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8750035177. 
  4. ^ Ersland, Geir Atle (2000). Krigsmakt og kongemakt 900-1814. Bergen: Eide. ISBN 8251405580. 
  5. ^ Neumann, Iver B. (2014). «Innledning: Det danske imperium og 1814». Internasjonal Politikk. 03 (norsk): 299–309. ISSN 1891-5580 Sjekk |issn=-verdien (hjelp). Besøkt 4. juni 2021. 
  6. ^ Mykland, Knut (1985). Revolusjonstid-napoleonstid. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202049601.