Kong Henrik V

Kong Henrik V (engelsk The Chronicle History of Henry the Fifth), antakelig skrevet i 1599 er et historisk skuespill av William Shakespeare som dramatiserer regimet til kong Henrik V av England (konge i årene 14131422), og fokuserer særlig på hendelsene umiddelbart før og etter slaget ved Agincourt i 1415 under hundreårskrigen

Kong Henrik V
orig. The Life of Henry the Fifth
Henry v title page.jpg
Forfatter(e)William Shakespeare
Språkengelsk
Tilblivelse1599
GenreHistoriedrama

KilderRediger

Shakespeares hovedkilde for Kong Henrik V, som for de fleste av hans historiske verker, var Chronicles av Raphael Holinshed. Han brukte den andre utgaven fra 1587 som har en terminus ad quem for stykket. Han kan også ha brukt Edward Halls The Union of the Two Illustrious Families of Lancaster and York og forskere har framsatt teorier om at Shakespeare var kjent med Samuel Daniels dikt om rosekrigene.

Dato og tekstRediger

Stykket eksisterte i 1600 ettersom det ble opptatt i registeret til Worshipful Company of Stationers and Newspaper Makers 14. august 1600 med Shakespeares opphavsrett.

Det ble første gang trykt og utgitt i Første folio mot slutten av i 1600.

RollelisteRediger

En del av navnene i Shakespeares gjenfortelling skiller seg fra de historiske skikkelser, men de lenkes uansett til de reelle figurene.

  • Vertshusvertinne, tidligere Mistress Quickly, og nå gift med Pistol

HandlingsgangRediger

Engelsk renessanseteater brukte ikke kulisser eller noen andre sceneeffekter. Scenebeskrivelsene og deler av den ytre handlingen måtte derfor ropes ut av en skuespiller (som en forteller), og publikum måtte selv bruke sin fantasi for å forestille seg hvordan det kunne se ut. I dette stykket var det spesielle utfordringer, særlig ved at det åpner med at den engelske flåten skal forlate England for å reise til Frankrike og har med den virkelig hendelsen hvor jarlen av Cambridge og to andre medsammensvorne hadde planlagt å ta livet av Henrik V i Southampton. Måten Henrik avslørte attentatet og hans nådeløse behandling av kuppmakerne gir en indikasjon på hvordan han hadde endret seg fra tidligere stykker hvor han har opptrådt.

Som i så mange andre av Shakespeares drama, er det også i dette stykket en rekke mindre, komiske karakterer hvor deres aktiviteter kan stå i kontrast til stykkets handling eller kommentere dette. I dette stykket er dette hovedsakelig soldater i Henriks hær, blant dem karakterene Pistol, Nym og Bardolph, og hæren inkluderer også en skotte, ire, en engelskmann og karakteren Fluellen, som er en komisk framstilling av en stereotypisk walisisk soldat, og hvor navnet er det typiske walisiske navnet Llywelyn uttalt fonetisk baklengs. Stykket nevner også så vidt Falstaffs død som var en venn av Henrik V i stykket Kong Henrik IV.

 
Prinsesse Katherine lærer engelsk av sin hoffdame Alice på et litografi fra 1888 av Laura Alma-Tadema. Akt III, scene iv

Før slaget ved Agincourt var engelsk seier svært usikker, og den unge kongens heroiske karakter blir vist ved at han velger å gå rundt blant sine soldater forkledd om kvelden for å oppmuntre soldatene og for å finne ut hva de egentlig tenker om ham. Før slaget innledes, samler han mennene og holder sin berømte tale:

We few, we happy few, we band of brothers;
For he to-day that sheds his blood with me
Shall be my brother; be he ne'er so vile,
This day shall gentle his condition:
And gentlemen in England now a-bed
Shall think themselves accursed they were not here,
And hold their manhoods cheap whiles any speaks
That fought with us upon Saint Crispin's day.

Etter seieren ved Agincourt prøver Henrik å bli forlovet med den franske prinsessen Katherine av Valois. Dette framstøtet ender med at den franske kongen godtar Henrik som sin tronarving og ber for den franske dronningen «that English may as French, French Englishmen, receive each other, God speak this Amen».

Men før teppefall kommer fortelleren tilbake for siste gang og minner publikum om de omskiftende og urolige tidene som skulle komme under kong Henrik VI.

FilmatiseringerRediger

 
Faksimile av den første siden av Kong Henrik V fra den første folio, utgitt i 1623

Stykket er filmatisert to ganger, første gang kom filmen under andre verdenskrig i forkant av Invasjonen i Nordmandie i 1944. Denne ble regissert av Laurence Olivier og med ham selv i tittelrollen. Denne filmen kan betraktes som et patriotisk bidrag til krigsmoralen under krigen.

Andre filmatisering kom i 1989, med Kenneth Branagh som regissør og i tittelrollen. Denne filmen gir et mer realistisk bilde av situasjonen under slaget ved Agincourt.

Eksterne lenkerRediger

  Wikisource: Kong Henrik V – originaltekst