Kolbeinn Tumason

Kolbeinn Tumason (født 1171 eller 1173, død 1208) var en islandsk gode og poet. Han er i dag best kjent for å ha skrevet salmen «Heyr himna smiður», i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 kjent under navnet «Himmelskapar, høyr bøn for den som døyr», og for en disputt med biskopen Gudmund Arasson.

Kolbeinn Tumason
Født1173Rediger på Wikidata
Død1208Rediger på Wikidata
Far Tumi KolbeinssonRediger på Wikidata
Søsken Halldóra TumadóttirRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkaldRediger på Wikidata
Nasjonalitet IslandRediger på Wikidata

Sommeren 1187, ett år etter at faren hans var død, vet vi at Kolbeinn var i Norge, og allerede i 1191 blir han omtalt som en høvding. Han hadde antagelig sin største makt rundt 1200. Kolbeinn brukte sin makt for å få «sine» menn inn i maktposisjoner i kirken, og en av dem han var medvirkende til å gi en viktig posisjon var Gudmund Arasson som hadde vært husprest for ham og onkel til hans kone Gyðríði Þorvarðardóttur. Arason ble valgt til biskop i 1203, og var ventet å bli en from og pietistisk biskop, men i stedet jobbet han for å øke kirkens makt i samfunnet. Dette var ikke noe Kolbeinn hadde forutsett,og det ble en konflikt mellom disse to.

I 1205 nådde konflikten et høydepunkt da Kolbeinn dømte i en straffesak mot en prest. Gudmund nektet å godta denne dommen, og mente at kirken skulle ordne sine egne saker. Han forbød samtidig alle sine prester å betjene Kolbeinn. I 1208 dro Kolbeinn avgårde sammen med noen menn for å arrestere en prest som hadde forgrepet seg på en kvinne. De kom i klameri med biskopens tilhengere i det som har blitt kalt for Víðines-slaget. I dette sammenstøtet ble Kolbeinn drept.

Heyr himna smiðurRediger

Dagen før han døde skal han ha skrevet sangen «Heyr himna smiður» som senere har blitt en av de mest brukte salmene på Island. Den ble tonesatt av Þorkell Sigurbjörnsson, men er i Norsk Salmebok sunget til en folketone fra Jæren. Bernt Støylen står for den norske oversettelsen.

Originaltekst.
Heyr, himna smiður,
hvers er skáldið biður.
Komi mjúk til mín
miskunnin þín.
Því heit eg á þig,
þú hefur skaptan mig.
Eg er þrællinn þinn,
þú ert drottinn minn.
Guð, heit eg á þig,
að þú græðir mig.
Minnst þú, mildingur, mín,
mest þurfum þín.
Ryð þú, röðla gramur,
ríklyndur og framur,
hölds hverri sorg
úr hjartaborg.
Gæt þú, mildingur, mín,
mest þurfum þín,
helzt hverja stund
á hölda grund.
Send þú, meyjar mögur,
málsefnin fögur,
öll er hjálp af þér,
í hjarta mér.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger


 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)