Kokaraldiket
Kokaraldiket (også kalt Kokaraldemningen) er et dike over en smal del av Aralsjøen, som skiller Nord-Aralsjøen (også kalt «Lille Aral») fra den betydelig større Sør-Aralsjøen («Store Aral»). Arbeidet ble fullført i august 2005.
Siden da har vannstanden i Nord-Aral steget, og saliniteten i sjøen har gått ned, noe som pr 2006 var raskere enn forventet.[1] «Kok-Araldiket har gjort at Lille Arals vannstand raskt har steget til 38 meter, fra et minimum på under 30 meter, hvor 42 meter anses som et levedyktig nivå».[2] Økonomisk betydelige mengder fisk har vendt tilbake, og observatører som hadde avskrevet Nord-Aral som en miljøkatastrofe ble overrasket av uventede rapporter om at deler av fiskeindustrien allerede i 2006 hadde blitt gjenopplivet og endog produserte fangster for eksport. Det ble også rapportert at restaureringen medførte at lenge fraværende regnskyer kom tilbake, og også mulige endringer i mikroklima, noe som igjen brakte forsiktig håp til en jordbrukssektor som hadde vært kvalt av regionale støvstormer. Innsjøen, som hadde trukket seg tilbake til nærmere 100 km sør for havnebyen Aral, er nå bare 25 km unna.[3]
Diket holder på de reduserte vannmengdene fra elva Syr-Darja, og bevarer (og forsøker å gjenopprette) Nord-Aralsjøens ødelagte økologi, men besegler samtidig skjebnen til den større Sør-Aralsjøen. Etter hvert som tilløpselvene til Aralsjøen i stadig større grad har blitt avledet til irrigasjonsformål, så har vannstanden i Aralsjøen falt, breddene har trukket seg tilbake, og vannkvaliteten har stupt.
Kokaraldiket er oppkalt etter den tidligere øya Kokaral, som lå mellom øst- og vestbredden av Aralsjøen og markerte skillet mellom den nordlige og sørlige delen av sjøen. Rundt 1960 ble øya landfast i vest og dermed ei halvøy, og på slutten av 1980-tallet ble den også landfast i øst.
Diket ble først bygget to ganger av lokal sand, men da de nødvendige økonomiske midlene ikke var tilgjengelig til å forsterke diket etter hvert som vannstanden (og dermed trykket på diket) i Nord-Aral begynte å stige, ble diket skylt vekk av vannet. Dette skjedde i 1992, og igjen i 1998. Imidlertid, i den korte tiden diket sto ble det lagt merke til flere positive endringer – klimaet ble mildere, og faunaen ble delvis gjenopprettet. Da diket ble skylt vekk falt vannstanden igjen, og mye av vannet rant inn i Sør-Aralsjøen.
Referanser rediger
- ^ Ilan Greenberg: A vanished sea reclaims its form in Central Asia, International Herald Tribune, 7. april 2006
- ^ Ilan Greenberg: As a Sea Rises, So Do Hopes for Fish, Jobs and Riches, New York Times, 6. april 2006
- ^ «Miraculous Catch in Kazakhstan's Northern Aral Sea». Verdensbanken. juni 2006. Besøkt 20. september 2008.