Knut Henrik Lossius

rektor og arkeolog

Knut Henrik Holtermann Lossius (1847–1915) var lærer i Trondheim, rektor ved Trondheim katedralskole (1902–15) og preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1899–1902. Han var også aktiv som arkeolog/antikvar i Trøndelag, Helgeland og Møre, og ble tilfdelt St. Olavs orden i 1912.[3]

Knut Henrik Lossius
Født23. sep. 1847[1]Rediger på Wikidata
Trondheim[1]
Død9. mars 1915[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Trondheim[1]
BeskjeftigelseRektor, arkeolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden (1912)[2]
Kroningsmedaljen 1906[2]

Han var sønn av oberst Morten Lyng Lossius (1819–1892) og Inger Marie Holtermann (1814–1889). Hun tilhørte slekten Holtermann.[4] Knut Henrik Lossius giftet seg i 1888 med Anne Sophie Christie (1854–1920),[5] av slekten Christie. Lossius var lærer ved katedralskolen fra 1873, overlærer fra 1899 og rektor fra 1902. Av elevene ble han omtalt som «Kolossius». Han døde i tjeneste, etter et fall i skolegården.[6][7][8][9]

Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1874, medlem av selskapets styre fra 1894, preses 1899–1902 og æresmeldem fra 1905.[10] Lossius var også medlem av Trondhjems Turistforening, akrtiv i Filologenes og realistenes landsforening og med på å etablere Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.[11]

Lossius var også aktiv i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Fra 1876 til 1898 var han nesten hver sommer på arkeologiske undersøkelser i ulike deler av Midt-Norge. Hans rapporter fra disse undersøkelsene ble publisert i Fortidsminneforeningens årbok og i Vitenskapsselskapets skrifter.[12][13] Han har blant annet undersøkt og skrevet om Bølareinen, Helleristningene på Hell, Bardalfeltet og bygdeborger.[14]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl. 1947. s. 391. 
  4. ^ Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for Familjen Holtermann. s. 47-49. 
  5. ^ Brinchmann, Chr. (1912). Hvem er hvem?. Aschehoug. s. 164. 
  6. ^ Trondheim katedralskoles historie. Brun. 1952. s. 488–489. 
  7. ^ «Trondhjems Adresseavis 1915.03.10». 1915. s. 3: minneord. 
  8. ^ «Nidaros 1915.03.10». Trondheim. 1915. s. 3: minneord. 
  9. ^ «Trondhjems Adresseavis 1915.03.16». 1915. s. 5: begravelsesreferat. 
  10. ^ Sommerfelt, Axel (1933). U.C.D. Trondhjem: U.C.D. s. 57-58. 
  11. ^ Trondheim krets av Norsk lektorlag. Bruns. 1947. s. 74. 
  12. ^ Halvorsen, J.B. (1892). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Den Norske Forlagsforening. s. 558. 
  13. ^ Norsk biografisk leksikon. Bind 8. Oslo: Aschehoug. 1938. s. 454-455. 
  14. ^ Årsberetning for 1915. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. 1915. s. 231. . Kort minneord