Wikipedia

Klondike Annie

Klondike Annie er en amerikansk komedie fra 1936, regissert av Raoul Walsh og produsert av Paramount Pictures. I hovedrollene spiller Mae West og Victor McLaglen. Filmen handler om en kvinne som er etterlyst for mord og utgir seg for å være en misjonær for å unngå arrestasjon. Manus er skrevet av Mae West og Frank Mitchell Dazey, basert på Wests uproduserte teaterstykke Frisco Kate, Dazeys upubliserte fortelling «Lulu Was a Lady» og fortellingen «Hallelujah, I'm a Saint», skrevet av Marion Morgan og George B. Dowell.

Klondike Annie
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • 21. februar 1936 (1936-02-21) (USA)
Prod.landUSA
Lengde80 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiRaoul Walsh
ProdusentWilliam LeBaron
Manusforfatter
Basert på
  • Frisco Kate 
    av Mae West
  • «Lulu Was a Lady» 
    av Frank Mitchell Dazey
  • «Hallelujah, I'm a Saint» 
    av Marion Morgan
    George B. Dowell
MusikkVictor Young
SjeffotografGeorge T. Clemens
KlippStuart Heisler
Foran kamera
Medvirkende
Prod.selskapParamount Pictures
Eksterne lenker
IMDb

Filmen var kontroversiell da den ble sluppet og ble forbudt i Australia.

Handling rediger

Rose Carlton, også kjent som The Frisco Doll, har i ett år vært kjæresten til Chan Lo som holder til i Chinatown i San Francisco. Selv om han overøser henne med gaver er hun i praksis hans fange. Ved hjelp fra noen av hans ansatte planlegger hun å flykte for å reise og ta del i gullrushet. Hun går med på å ta med seg tjenestepiken sin, Fah Wong, på reisen. Hun har nemlig en kjæreste i Seattle som hun gjerne vil gjenforenes med. Chan Lo får imidlertid vite om planene til Rose, gjennom å torturere en av hennes medhjelpere, og anser det som i sin fulle rett å drepe henne fremfor å la henne dra.

Rose kommer seg unna og sammen med Fah Wong kommer hun ombord på skipet som er på vei til Nome. Skipets kaptein, Bull Brackett, blir øyeblikkelig betatt av Rose og tilbyr henne å sove i hans lugar, mens han selv kan sove i rommet ved siden av. Selv om hun ikke deler hans varme følelser tar hun gjerne imot all oppmerksomheten fra han. Rose er til og med i stand til å overtale kaptein Brackett til å reise innom Seattle for å slippe av Fah Wong, til tross for at det blir en omvei for dem. Problemer oppstår da kaptein Brackett får levert et brev fra politiet om at Rose er ettersøkt for mordet på Chan Lo. Selv om han blir sint på henne blir det raskt klart at følelsene for henne forblir de samme.

Søster Annie Alden kommer ombord i Vancouver og er på vei til Nome for å frelse de mange fortapte sjelene der. Hun deler lugar med Rose, som er hennes rake motsetning på de fleste områder. Likevel kommer de to kvinnene stadig bedre overens, og da søster Annie blir alvorlig syk er det Rose som pleier henne. Søster Annies helse blir stadig verre og en dag dør hun. Kort tid etterpå kommer politiet ombord i skipet for å lete etter Rose. Kaptein Brackett prøver å skjule henne inne på sin lugar, der liket av søster Annie fortsatt befinner seg. Da politiet insisterer på å lete etter Rose der inne, kommer hun plutselig ut med klærne til søster Annie på seg. Hun hvisker til kaptein Brackett at han må få det til å fremstå som om det var hun, og ikke søster Annie som døde. Han går med på dette. For at ingen skal fatte mistanke må Rose oppsøke misjonssenteret i Nome der søster Annie var på vei.

Vel fremme blir hun tatt imot med åpne armer av bror Bowser og resten av gruppen. Rose gir kaptein Brackett beskjed om å skaffe de nødvendige papirene slik at de kan reise videre, og hente henne etterpå. Etter at de andre har lest et brev til henne, som var skrevet av søster Annie, innser Rose imidlertid at hun ikke kan reise før hun har hjulpet misjonssenteret slik som søster Annie planla. Kaptein Brackett bestemmer seg for å vente på henne. Som «søster Annie» bruker Rose utradisjonelle metoder for å lokke innbyggerne i Nome på gudstjeneste, men det lykkes og hun taler for en fullsatt forsamling om fordelene med religion.

Politimannen Jack Forrest blir svært sjarmert av søster Annie og tilbringer mye tid med henne, til kaptein Bracketts fortvilelse. En dag han kommer for å besøke henne overhører han en samtale mellom Rose og kaptein Brackett der henne sanne identitet blir avslørt. Da han forteller henne etterpå hva han har hørt er han svært fortvilet, og er villig til å slutte i jobben sin fremfor å fortelle det videre. I mellomtiden har også Chan Los medhjelpere lokalisert Rose og ønsker å drepe henne for å hevne hans død. Rose bestemmer seg for at hun må reise bort. Bror Bowser er overrasket over hennes brå avgjørelse, og lurer på hva de skal gjøre med alle pengene som hun har hjulpet dem å samle inn. Søster Annie svarer at de kan bygge et større misjonssenter og oppkalle det etter henne.

Rose får levert et brev til Jack der hun forklarer at hun ikke kan la han ofre karrieren sin for hennes skyld. Vel ombord på skipet sammen med kaptein Brackett diskuterer de hvor de skal reise. Rose har hatt en drøm der søster Annie fortalte henne at hun måtte gjøre det rette. Hun bestemmer seg derfor, til kaptein Bracketts store overraskelse, for å reise tilbake til San Francisco der hun vil forklare til politiet at hun måtte drepe Chan Lo i selvforsvar.

Medvirkende rediger

Produksjon rediger

Manus er skrevet av Mae West og Frank Mitchell Dazey, basert på Wests uproduserte teaterstykke Frisco Kate, Dazeys upubliserte fortelling «Lulu Was a Lady» og fortellingen «Hallelujah, I'm a Saint» skrevet av Marion Morgan og George B. Dowell.[1] I juni 1935 tok John Hammell i Paramount Pictures kontakt med Will H. Hays, lederen for Motion Picture Producers and Distributors Association of America, for å informere ham om Wests nyeste film. Hays krevde at Wests rollefigur, Rose Carlton, ikke måtte fremstå som hun utgav seg for en religionsarbeider av noe slag, samt at hun ikke kunne ha et forhold til den asiatiske skurken, Chan Lo.[2] Hammell forsikret Hays om at filmen overhodet ikke kom til å gjøre narr av religion, men Hays ble ikke beroliget av dette.[3]

Da Joseph I. Breen, lederen for MPPDAs Production Code Administration, leste den første versjonen av manuset, med arbeidstittelen The Frisco Doll, i september, gav han blankt avslag.[2] Han reagerte på det samme som Hays, og krevde en rekke endringer: Rose Carlton skulle utgi seg for å være en sosialarbeider fremfor en religionsarbeider, og hun måtte ikke bære religiøse klær, ha eller sitere fra Bibelen eller synge salmer. Raseblanding måtte heller ikke forkomme.[4] Breen godkjente den nye versjonen av manuset han fikk tilsendt i oktober, samt forhåndsvisningen av filmen han ble vist på nyttårsaften 1935.[5] I begynnelsen av februar 1936 fikk han imidlertid et tips om at den versjonen av filmen som straks skulle ha premiere, ikke var den samme som han hadde blitt vist, og trakk tilbake godkjennelsen.[6] Breen krevde at flere seksuelt ladede scener skulle fjernes før han godkjente filmen på nytt.[7] Filmen hadde arbeidstittelen Klondike Lou en periode, før den ble endret til Klondike Annie like før filmen ble utgitt.[8]

Musikk rediger

  • «I'm an Occidental Woman in an Oriental Mood for Love» fremført av Mae West
  • «Mister Deep Blue Sea» fremført av Mae West
  • «A Hot Time in the Old Town» fremført av kor
  • «Little Bar Butterfly» fremført av Mae West
  • «Cheer Up, Little Sister» fremført av kor
  • «It's Better to Give Than to Receive» fremført av kor
  • «Auld Lang Syne» fremført av kor

Mottakelse rediger

Filmen ble forbudt i Australia. De fleste lokale sensurmyndighetene nøyde seg med å sensurere diverse voldsscener og seksuelt ladede scener.[1] Det at National Legion of Decency ikke forbød filmen opprørte mange geistlige, som oppfordret til boikott.[9] William Randolph Hearst satte igang en kampanje mot det han anså som «en skitten film», og nektet å reklamere for den i noen av avisene han eide.[10] Oppfordringen til boikott bidro til å skape økt interesse for filmen blant publikum og førte til et solid billettsalg.[11]

Kritikerne var imidlertid for det meste negative.[10] Variety påpekte at «Wests sedvanlige formel ikke lenger var nok». I tillegg syntes anmelderen at historien i filmen «var absurd» og sangene «manglet en generell appell». Anmelderen mente også at West ble handikappet fordi hun - i store deler av filmen - måtte ha på seg sjuskete kjoler, mens McLaglen tydelig virket ukomfortabel i sin rolle og Reed var altfor pen og pyntelig til å illustrere politisjefen i en grenseby.[12] Frank S. Nugent i The New York Times beskrev filmen som «lite overbevisende, ganske uvettig, ganske gammeldags og ganske kjedelig». Han kommenterte også Wests problemer med sensurmyndighetene og mente at West ikke klarte å levere god humor i en «moralsk tvangstrøye».[13]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Notes for Klondike Annie (1936)». Turner Classic Movies. 
  2. ^ a b Black, Gregory D. (1994). Hollywood Censored: Morality Codes, Catholics, and the Movies. Cambridge University Press. s. 224. ISBN 978-0521452991. 
  3. ^ Hamilton, Marybeth (1997). When I'm Bad, I'm Better: Mae West, Sex, and American Entertainment. University of California Press. s. 220. ISBN 978-0520210943. 
  4. ^ Watts, Jill (2001). Mae West: An Icon in Black and White. Oxford University Press. s. 210. ISBN 978-0195347678. 
  5. ^ Black, Gregory D. (1994). Hollywood Censored: Morality Codes, Catholics, and the Movies. Cambridge University Press. s. 225. ISBN 978-0521452991. 
  6. ^ Curry, Ramona (1996). Too Much of a Good Thing: Mae West as Cultural Icon. University of Minnesota Press. s. 62. ISBN 978-0816627905. 
  7. ^ Leff, Leonard J.; Simmons, Jerold L. (2013). The Dame in the Kimono: Hollywood, Censorship, and the Production Code. University Press of Kentucky. s. 62. ISBN 978-0813143460. 
  8. ^ Curry, Ramona (1996). Too Much of a Good Thing: Mae West as Cultural Icon. University of Minnesota Press. s. 58. ISBN 978-0816627905. 
  9. ^ Black, Gregory D. (1994). Hollywood Censored: Morality Codes, Catholics, and the Movies. Cambridge University Press. s. 227. ISBN 978-0521452991. 
  10. ^ a b Watts, Jill (2001). Mae West: An Icon in Black and White. Oxford University Press. s. 217. ISBN 978-0195347678. 
  11. ^ Hamilton, Marybeth (1997). When I'm Bad, I'm Better: Mae West, Sex, and American Entertainment. University of California Press. s. 223. ISBN 978-0520210943. 
  12. ^ «Review: ‘Klondike Annie’». Variety. 31. desember 1935. 
  13. ^ Nugent, Frank S. (12. mars 1936). «Lavender and Old Japes in 'Klondike Annie,' at the Paramount -- 'Song and Dance Man' at the Center». The New York Times. 

Eksterne lenker rediger

(en) Klondike Annie på Internet Movie Database  

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klondike_Annie&oldid=24285662»