Klokkespill i Norge
Klokkespill er verdens tyngste instrument, og har eksistert som konsertinstrument i Europa i nær 500 år.
Konsertklokkespill - også kalt carillon - ble til da det ble laget klaviatur for manuell avspilling av stemte kirkeklokker ca 1530[2]. Norge har 14 carillon.
Historikk rediger
Pave Sabinian innførte i år 605 e.Kr. skikken med å markere døgnets timer med klokkeslag, derav ordet klokke og uttrykk som «hva er klokken». Nordens apostel biskop Ansgar innførte i år 835 e.Kr. bruken av klokker i de nordiske land. Norges eldste klokke henger i Granvin kirke i Hordaland. Norge har forøvrig relativt mange klokker fra 1100-1220 e.Kr.
Utover middelalder ble time- og senere kvarterslag drevet av store mekaniske sylindere. Datidens fremste ingeniører lagde løsninger for drivverk til disse. Senere ble klokkespillene utvidet med flere klokker. Automatisk avspilling av melodier etter timeslagene kalles fortsatt ritorneller etter den runde sylinderen som drev mekanikken, og intakte klokkespillsvalser fra 1500-tallet brukes fortsatt i enkelte tårn i Nederland. Moderne klokkespill er datastyrt med elektropneumatisk overføring eller kraftige magneter som styrer hammere mot klokkene.
Norges eldste klokkespill står i Stavanger domkirke og er fra 1922 [3]. Med dette ble Stavanger andre by i Norden etter København med klokkespill.
Oslo Rådhus hadde klokkespill da det åpnet i 1950[4]. Første klokkespill var 38 klokker som ble støpt av Causard 1949 [5]. Det ble utvidet til 50 klokker av Petit og Fritsen i 1971. Da Oslo rådhus fikk nytt konsertklokkespill til byens 1000-årsjubileum i år 2000 åpnet det veien for at de første nordmenn kunne ta utdanning til å bli profesjonelle klokkenister [6]. Vegar Sandholt var rådhusklokkenist 2000–13, Laura-Marie Rueslåtten er byklokkenist i Oslo Rådhus 2013– . Begge har solisteksamen og diplomstudier fra den skandinaviske Carillon skolen, Løgumkloster (7-årig utdannelse). Oslo Domkirke fikk donert midler til klokkespill to ganger – første gang i 1923, som aldri ble realisert og andre gang i 2003.
Den første klokkenistskolen ble etablert i 1922 i Mechelen i Belgia, i 1953 kom den Nederlandske skolen i Amersfoort og i 1979 startet den skandinaviske klokkenistskolen i Løgumkloster i Danmark.
Klokketårnene i Belgia er oppført på UNESCOs kulturarvliste.
Carillon i Norge rediger
| Sted | Lokale | Antall klokker | Årstall | Klokkenist-Ansv. | Støperi.Lev. |
|---|---|---|---|---|---|
| Arendal | Trefoldighetskirken | 16 | 1973 | (klokkespill har minst 23) | Olsen-N |
| Bærum | Bærum Rådhus | 39 | 1974/2009 | Vegar Sandholt | Olsen-N 25 kl/Eijsbouts |
| Bergen | Johanneskirken | 48 | 2014 | Asbjørn Myksvoll | Eijsbouts |
| Bodø | Bodø domkirke | 50 | 2012 | Olsen-N | |
| Drammen | Bragernes kirke | 35 | 1961 | Jørn Fevang | Bergholtz |
| Hamar | Mjøsa | 24 | 2004 | Vegar Sandholt | Olsen-N |
| Haugesund | Vår Frelsers kirke | 38 | 1988 | Goos ten Napel | Olsen-N |
| Kongsberg | Kongsberg kirke[7] | 24 | 2011 | Olsen-N | |
| Kristiansand | Kristiansand domkirke | 36 | 1990 | Andrew Wilder | Olsen-N |
| Molde | Molde domkirke | 26 | 1983 | Leif Olav Sundsbø | Olsen-N |
| Oslo | Oslo rådhus | 49 | 1999 | Laura Marie Rueslåtten | Olsen-N |
| Oslo | Oslo domkirke[8] | 48 | 2003 | Kåre Nordstoga | Olsen-N |
| Oslo | Uranienborg | 37 | 2004 | Laura Marie Rueslåtten | Olsen/(Eijsbouts) |
| Sandefjord | Sandefjord kirke | 49[9] | 2016 | Svein Rustad | Olsen-N |
| Stavanger | Stavanger domkirke | 49 | 1923/98 | Tore Bols | Warner 22/Olsen-N |
| Trondheim | Nidarosdomen | 37 | 1973 | Per Frithjof Bonsaksen | Olsen-N |
De gamle rådhusklokkene i Oslo ligger lagret på Olsen-Nauen klokkestøperi.
I tillegg er det 25 klokker (kun spillautomatikk) på taket på Sems sparebank i Tønsberg (Olsen-Nauen 1971), og mindre klokkespill på Lier sykehus (8 klokker), Rælingen kirke, Lillestrøm (12 klokker).
I Oslo er det mindre klokkespill med 12 klokker i Bredtvedt kirke (1977), Ellingsrud (1981), Fossum (1976), Holmlia (1992), Langhus (1975), Rødtvedt (1978), Skøyen (16 klokker, 1988) og Vålerenga kirke (1984).
Galleri rediger
-
Klokketårnet ved Bodø Domkirke -
Klokketårn Arendal Trefoldighetskirke -
Klokkespill i Trefoldighetskirken i Arendal -
Bragernes kirke, Drammen -
Molde Domkirke med aKlokketårn -
Oslo Rådhus med klokkespill -
Vår Frelsers Kirke, Haugesund -
Kristiansand Domkirke -
Sandefjord kirke -
Stavanger Domkirke -
Nidarosdomen, Trondheim
.jpg)
_(29796674661).jpg)
.jpg)
Referanser rediger
- ^ «Milliongave til klokkespill i Oslo domkirke». nrk.no. NRK. 2. mars 2002. Besøkt 27. juli 2019.
- ^ Kristine Melbye (23. januar 1937). «Nederlandske klokker og klokkespill gjennem tidene». Morgenbladet: Forside.
- ^ «Klokkespillet – en liten attraksjon». Aftenbladet. Besøkt 10. oktober 2018.
- ^ «Klokkespillet i Rådhustårnet får 24 klokker» (pressemelding). Olaf Platou. Dagbladet. 16. september 1935.
- ^ «Rådhusets Klokkespill» (pressemelding). Aftenposten. 8. mai 1950.
- ^ «Klokkespillet på Rådhuset trekker verdenskongress til Oslo». ballade.no. 21. juli 2003. Besøkt 10. oktober 2018.
- ^ «Klokkespill til Kongsberg kirke». klokkestoperi.no (norsk). Besøkt 16. mars 2023.
- ^ Gave fra Ørnulf Th Myklestad
- ^ «Nå skal Arnfinns bjelleklang høres over hele verden». www.sb.no (norsk). 3. august 2017. Besøkt 7. mai 2020.