Kleanthes (gresk: Κλεάνθης, Kleanthēs; født ca. 331 f.Kr., død ca. 232 f.Kr.), fra Assos, fra en antikk gresk stoisk filosof og etterfølger av Zenon som andre overhode (gresk: σχολάρχης, skolarkes) av den stoiske filosofiskole i Athen. Han var opprinnelig en bokser og kom til Athen hvor han begynte å studere filosofi ved å følge Zenons forelesninger. Han skaffet seg en næringsvei ved å bære vann om natten. Ved Zenons død, ca 262 f.Kr., ble han etterfølger som leder av skolen, en posisjon han holdt i de neste 32 år. Kleanthes både bevarte og videreutviklet Zenons lære. Han fremmet nye ideer i stoisk fysikk, og utviklet stoismen i henhold til materialismens og panteismens prinsipper. Blant fragmentene som er bevart fra hans skrifter er det største Zevs' hymne. Hans elev var Krysippos fra Soli, som ble en av de mest betydningsfull stoiske tenkerne.

Kleanthes
Født331 f.Kr.[1][2][3]Rediger på Wikidata
Assos[4][5]
Død232 f.Kr.[3]Rediger på Wikidata
Athen
BeskjeftigelseFilosof, pugilist, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Scholarch of the Stoic school (262 f.Kr. – 230 f.Kr.) Rediger på Wikidata
NasjonalitetAssos

Liv rediger

Kleanthes ble født i Assos i Troas i Anatolia (det nordvestlige hjørnet av dagens Tyrkia) en gang rundt 330 f.Kr.[6] I henhold til Diogenes Laertios,[7] var han sønn av Fanias, og tidligere i livet var han en bokser. Med kun fire drakmer kom han til Athen hvor han begynte med filosofi, hørte først på forelesningene til kynikeren Krates[8] og deretter de til stoikeren Zenon. For å kunne underholde seg arbeidet han om natten som vannbærer for en gartner, derav hans tilnavn «brønnvannsamleren» (gresk: Φρεάντλης). Da han tilbrakte hele dagen med å studere filosofi uten at han tilsynelatende hadde noen understøttelse, ble han innkalt for Areopagos (gresk: Ἄρειος πάγος, Áreios págos, Ares' fjell), en domstolAkropolis, for å redegjøre hvordan han levde. Dommerne ble så henrykte over beviset på det arbeidet han gjorde at de stemte for å gi ham ti miner, men Zenon tillot ikke at han tok imot pengene. Hans tålmodige utholdenhet, eller kanskje heller langsomhet, ga ham tilnavnet «eselet» av de andre studenter, et tilnavn som det var sagt at han gledet seg over da det antydet at hans rygg var sterk nok til å bære uansett hva Zenon la på den.

Slik var den aktelse han hadde for sin høye moral at da Zenon døde i 262 f.Kr. ble skolens nye leder. Han fortsatte imidlertid å underholde seg selv med kroppsarbeid. Blant hans elever var hans etterfølger Krysippos og Antigonos II Gonatas som han aksepterte 3000 miner fra. Han døde i henhold til en redegjørelse 99 år gammel, ca 230 f.Kr.[6] Det er fortalt at et farlig magesår hadde tvunget ham til å faste for en tid. Deretter fortsatte han med faste, og sa at han allerede var halvveis på veien til død at han ikke ville bry seg om å gå tilbake.[7]

Simplikios av Kilikia, som skrev på 500-tallet e.Kr., nevnte en statue av Kleanthes som fortsatt var synlig i Assos, og som hadde blitt reist av det romerske senatet.[9]

Filosofi rediger

Kleanthes var en betydelig figur i utviklingen av stoismen, og preget sin personlighet på skolens fysiske spekulasjoner, og ved sin materialisme ga en enhet til det stoiske system.[10] Han skrev rundt femti verker, hvor kun fragmenter har overlevd, bevart av forfattere som Diogenes Laertios, Johannes Stobaeus, Cicero, Seneca den yngre, og Plutark.

Fysikk rediger

 
I stoisk fysikk er Jorden og universet alle deler av en enkel helhet.

Kleanthes revolusjonerte stoisk fysikk ved teorien om spenning (tonos) som skilte stoisk materialisme fra alle begreper om materiale som død og uvirksom.[11] Han utviklet stoisk panteisme og anvendte sitt materialistiske syn på logikk og etikk.[12] Således argumenterte han sjelen var en materiell substans og at dette var bevis (a) ved omstendighet at ikke bare legemlige kvaliteter, men også mentale anlegg er overført av vanlig slektsledd fra foreldre til barn; og (b) av sympati for sjelen med legemet sett i det faktum at, når kroppen er truffet eller rammet, er sjelen i smerte; og når sjelen er revet av nervøsitet eller depresjon, er kroppen likeledes rammet.[13] Kleanthes lærte også at sjeler lever videre etter døden, men at styrken av dens eksistens vil variere i henhold til styrken eller svakheten til den særskilte sjel.[14]

Kleanthes bedømte solen for å være guddommelig;[15] ettersom solen forsørger og holde alle ting levende, den ligner den guddommelige ild som (i stoisk fysikk) gir liv til alle levende vesener, derav må den være en del av den levendegjørende ild eller aether i universet. Han anklaget Aristarkhos for ugudelighet for å våge å sette i bevegelse «universets arnested» (det vil si Jorden).[16] Det største bevarte fragment av Kleanthes er andelen av Zevs' hymne,[17][18] som har blitt bevart hos Stobaeus, og hvor filosofen priser og ærer Zevs for være det fremste privilegerte av alle rasjonelle vesener.[19]

Etikk rediger

Kleanthes opprettholdt at behag (lyst) ikke er bare et gode, men er «motstridende til naturen» og «verdiløst».[20] Det var hans mening at lidenskaper (kjærlighet, frykt, sorg) er svakheter: de mangler den kraft eller spenning som han jevnlig framhevet, og som sjelens kraft, ikke mindre enn den til kroppen, var avhengig av, og som utgjør menneskets selvkontroll, moralske styrke, og dessuten forutsetningene for hver eneste dyd.[20] Han sa i et treffende avsnitt: «Mennesker går i ondskap livet ut, eller i hvert fall for den største delen av det. Om de noen gang oppnår dyd, er det for sent og ved den siste solnedgang av deres liv.»[21]

Zanon hadde sagt at livets mål var «å leve konsekvent», slutningen var at intet liv, men lidenskapsløst liv i fornuft kunne til sist være konsekvent med ens selv. Kleanthes er kreditert for å la lagt til ordene «med naturen», således fullføre den velkjente stoiske formel at målet er «å leve konsekvent med naturen».[22] For Kleanthes betydde dette å leve i overensstemmelse med universets løp; for universet er under ledelse av fornuften og alle har den som deres rettighet å vite eller bli kjent med verdensløpet, å anerkjenne det som rasjonelt og gledelig tilpasse seg det.[23] Retningen for å følge den universelle natur kan bli sporet i hans kjente bønn:

 Led meg, Zevs, og du også, Skjebne,

Til hvor enn dine bestemmelser har tildelt meg.
Jeg følger lett, men jeg velger ikke,
Ynkelig som jeg er, jeg må likevel følge.

Skjebne leder den villige, men trekker med seg den uvillige.[24] 

Moderne innflytelse rediger

José Enrique Rodó forteller i sitt kjente essay Ariel at mens Kleanthes utførte sitt nattlige arbeid, risset han inn i fjellet lærdommer fra Zenon. I denne teksten er Kleanthes framstilt som et inspirerende symbol på dobbeltaktivitet, utilitarisk-materiell og også dypsindig-oversanselig.[25]

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Perseus Project, catalog.perseus.org, besøkt 4. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Q45276934[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Q45197041[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b I henhold til Apollodoros som sitert av Filodemos, var Kleanthes født i Aristofanes' arkontskap (331/330 f.Kr.) og døde i Jasons arkontskap (230/229 f.Kr.). Pseudo-Lukian, Valerius Maximus, og Censorinus sier at Kleanthes levde til han ble 99 år (skjønt Diogenes Laertios forteller at han døde da han var 80 år). For mer informasjon, se Dorandi, Tiziano (1999): Kapittel 2: «Chronology» i: Algra et al.: The Cambridge History of Hellenistic Philosophy, Cambridge. s. 38. Dorandi fortrekker en alder på 101 år.
  7. ^ a b Diogenes Laertios: The Lives and Opinions of Eminent Philosophers, vii.
  8. ^ «Cleanthes», Suda
  9. ^ Simplikios: Commentary on the Enchiridion of Epictetus.
  10. ^ Davidson (1907), s. 27
  11. ^ Hicks (1910), s. 7
  12. ^ Davidson (1907), s. 28
  13. ^ Davidson (1907), s. 95
  14. ^ Plutark, Plac. Phil. iv. 7.
  15. ^ Cicero: De Natura Deorum, ii. 15.
  16. ^ Plutark: On the face of the orb of the Moon, 922F–923A
  17. ^ Cleanthes' Hymn to Zeus Arkivert 24. desember 2007 hos Wayback Machine., oversatt til engelsk av M. Ellery. (1976).
  18. ^ Cleanthes' Hymn to Zeus, oversatt til engelsk av... T.W. Rolleston. (2010)
  19. ^ Hicks (1910), s. 96–97
  20. ^ a b Davidson (1907), s. 148
  21. ^ Hicks (1910), s. 89
  22. ^ Stock (1908), s. 7
  23. ^ Davidson (1907), s. 143
  24. ^ Epiktetos, Enchiridion, 53; Seneca: Epistles, cvii, 11. Den femte linje er ikke funnet hos Epiktetos. Engelsk utgave: Lead me, Zeus, and you too, Destiny, / To wherever your decrees have assigned me. / I follow readily, but if I choose not, / Wretched though I am, I must follow still. / Fate guides the willing, but drags the unwilling.
  25. ^ Rodó, José Enrique (1922): Ariel, Houghton, Mifflin company

Litteratur rediger

Videre lesning
  • Hume, David: Dialogues Concerning Natural Religion, hvor Kleanthes er en figur
  • Meijer P. A., (2008): Stoic theology. Proofs for the existence of the cosmic god and of the traditional gods. Including a commentary on Cleanthes' Hymn on Zeus. Delft, Eburon.
  • Pearson, A., (1891): Fragments of Zeno and Cleanthes. Gresk/latinske fragmenter med engelske kommentarer
  • Thom, J., (2005): Cleanthes' Hymn to Zeus: Text, Translation, and Commentary. Mohr Siebeck. ISBN 3-16-148660-9.

Eksterne lenker rediger