Areopagos eller Areios Pagos (gresk: Ἄρειος Πάγος)[1][2] er «Ares' høyde» nordvest for Akropolis som i klassisk tid fungerte som den viktigste domstolen i Athen i saker som hadde med mord å gjøre. Ares skal ha blitt ført for retten her av de greske gudene for mordet på Poseidons sønn Halirrhothios, et typisk eksempel på en etiologisk myte.

Areopagos sett fra Akropolis.

Dette er også det stedet hvor apostelen Paulus skal ha holdt sin berømte tale hvor han sa: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’.»[3] Nær Areopagos ble også den kristne basilikaen Dionysios Areopagita bygget, oppkalt etter en "Dionysios fra Areopagos-rådet", i henhold til Apostlenes gjerninger, som ble konvertert av Paulus' tale.[4]

Navnet rediger

Opprinnelsen til navnet er ikke klart. På gammelgresk betyr πάγος, pagos, «stor stein». Areios kan være avledet av Ares, eller fra erinyer, kvinnelige ktoniske hevngudinner,[5] som hadde et tempel ved siden av høyden. Her kunne mordere og andre voldsmenn finne beskyttelse. Senere kalte romerne bergskrenten Mars' høyde, etter krigsguden Mars, den romersk motsvarighet til Ares.[6]

Historie rediger

I arkaisk tid, før 400-tallet f.Kr., var Areopagos stedet for de eldres råd i Athen, ikke ulikt opphavet til det romerske senatet. Som i Roma var tilknytning til rådet kun for de som hadde hatt framstående offentlige posisjoner, i dette tilfellet som arkont.[7] I 594 f.Kr. ble Areopagos enige om å overlate sin bestemmelsesrett til Solon, som «var respektert for sin klokskap og rettskaffenhet», slik at han kunne reformere Athens lover. Han instruerte de første demokratiske institusjonene, det som ble begynnelsen på det athenske demokrati. Solon forlot deretter Athen for ti år slik at utviklingen ikke skulle bli påvirket av hans nærvær og ga kontrollen tilbake til Areopagos.[8]

I 462 f.Kr. innførte Efialtes reformer som fratok Areopagos bortimot alle dens funksjoner, unntatt som en domstol for mord, i favør av Heliaia. I Aiskhylos' drama Eumenidene som ble satt opp i 458 f.Kr. er Areopagos setet for rettssaken mot Orestes for drapet på sin mor Klytaimnestra og hennes elsker Aigisthos.

Fryne, en berømt hetære og kurtisane på 300-tallet f.Kr., og berømt for sin skjønnhet, måtte stille for Areopagos anklaget for vanhelligelse av de eleusinske mysterier. Da det synes som om domskjennelsen ville bli ufordelaktig, fjernet Hypereides drakten til Fryne og blottet hennes bryster foran dommerne. Hennes skjønnhet inngytte dommerne med en overtroisk frykt som ikke fikk dem til å dømme en profetinne og prestinne av Afrodite til døden og frikjente henne isteden.[9]

I en uvanlig utvikling fikk Areopagos en ny funksjon på 300-tallet f.Kr. ved at det ble pålagt å undersøke korrupsjon, men domsmakten forble hos Ekklesia. Areopagos, som mange institusjoner i polis, fortsatte å fungere i romersk tid, og det var fra denne lokaliseringen, tiltrukket av den mulige betydningen av det athenske alteret for den ukjente gud, at det er sagt at apostelen Paulus skal ha holdt sin berømte tale hvor han oppfordret athenerne å vende seg til den kristne Gud, i henhold til Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet.[3]

Areopagos som begrep omfatter også den juridiske forsamling av aristokratisk opphav som senere ble utformet til høyesterett i det moderne Hellas.

Moderne hentydninger rediger

Den engelske poeten John Milton ga tittelen på sitt forsvar av ytringsfriheten for Areopagitica. Han argumenterte at sensurene i antikkens Hellas, basert på Areopagos, ikke hadde praktisert den form for forhåndssensur av utgivelser som ble diskutert i det engelske parlamentet i Miltons samtid.[10]

 
Athen sett fra Areopagos ved dagstid.
 
Athen sett fra Areopagos ved kveldstid.

Referanser rediger

  1. ^ Areopagus (Areios Pagos)
  2. ^ Areopagus, Free Dictionary
  3. ^ a b Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 17:22-23
  4. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 17:34
  5. ^ Moderne skribenter (Wachsmuth, C.: Die Stadt Athen, 1. s. 428 note 2; Griech, G. Gilbert: Staatsalterthiimer, 2 1. s. 425 note 4) har foreslått at Areopagos (Areios pagos) betyr «Forbannelsen høyde», hvor første del av stedsnavnet er avledet fra ara, «en forbannelse», og viser til erinyerne som hadde en helligdom ved siden av høyden. De ble tidvis kalt arai, «de forbannede», jf. Aiskhylos: Eumenidene, 417
  6. ^ Areopagus, Bible Hub
  7. ^ Aristoteles: Constitution of the Athenians, §3
  8. ^ Finley, M.I. (1980): Grekerne i antikken, Oslo: Universitetsforlaget, s. 37-38
  9. ^ Athenaios: Deipnosophistae, XIII.590
  10. ^ The Areopagitica. John Milton, St. Lawrence Institute for the Advancement of Learning

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger