Kjemisk absorpsjon viser til opptak av gasser eller væsker (kalt absorbenter) i et annet stoff (absorbator).[1] Det blir særlig brukt om oppløsning av en gass i en væske. Ved absorpsjon blir molekylene fra absorbenten fordelt jevnt overalt i absorbatoren. En prosess der gassen eller væsken bare legger seg på overflaten, slik at de lett kan skilles ut igjen, kalles adsorpsjon.

Absorpsjons-koeffisienten forteller hvor mye av en gass en viss væskemengde kan ta opp. Gassmengden som kan absorberes vokser med økende trykk, jfr. Henrys lov. I kjemiteknikk anvender man absorpsjon blant annet til å fjerne forurensende gasser, for eksempel SO2 fra avgasser.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Absorpsjon: kjemi» (14. februar 2009), Store norske leksikon. Fri artikkel henta 12. oktober 2014.