Kjartan Mohr

færøysk politiker, verftsdirektør, skipsreder og konsul

Kjartan Frits Mohr (født 8. desember 1899 i Tórshavn, død 17. mai 1979 samme sted) var en færøysk verftsdirektør, skipsreder, konsul og politiker for Framburðsflokkurin.

Kjartan Mohr
Kjartan Mohr, ca. 1950.jpg
Født8. des. 1899Rediger på Wikidata
TórshavnRediger på Wikidata
Død17. mai 1979Rediger på Wikidata (79 år)
TórshavnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forretningsdrivende, politiker, skipsbygger, skipsreder, konsulRediger på Wikidata
Embete LagtingsmedlemRediger på Wikidata
Parti Kristiligi Fólkaflokkurin (19551979), Fólkaflokkurin (ukjent1955)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FærøyeneRediger på Wikidata
Utmerkelser Haakon VIIs Frihetskors (1947), ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen (1973)Rediger på Wikidata
Lagtingsmedlem
8. november 1954–7. november 1978
ValgkretsSuðurstreymoy
Tórshavns borgermester
1. januar 1971–31. desember 1971
ForgjengerHanus við Høgadalsá
EtterfølgerPetur Christiansen
1. januar 1949–31. desember 1951
ForgjengerJohan Pauli Henriksen
EtterfølgerJohan Pauli Henriksen

Liv og virkeRediger

Han var sønn av skipper og skipsreder Jens Mohr og hustru Maren Margrethe Elisabeth Evensen.[1][2][3] Morfaren var grossist, skipsreder og dannebrogsmann Joen Peter Evensen.[4]

Kjartan Mohr gikk i lære som skipstømrer ved flytedokken i København. I 1920 kom han tilbake til Færøyene og begynte for seg selv som båtbygger og -reparatør. I 1936 etablerte han sitt eget skipsverft i hjembyen, Tórshavnar skipsmiðja. I 1961 ble det første stålskipet sjøsatt fra verftet. Verftet ble en av Tórshavns største arbeidsplasser med sine 120–150 ansatte. Ved siden av verftet drev han en omfattende rederivirksomhet.[1][2][5]

Mohr var medlem av kommunestyret i Tórshavn 1949–1964 og 1969–1976, valgt for Framburðsfelagið, som i midten av 1950-årene brøt med Fólkaflokkurin og dannet sitt eget parti, Framburðsflokkurin.[1][2][6] Han var Tórshavn bys borgermester 1949–1951 og på nytt i 1971. Mohr var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1954–1978, den første perioden som partiløs, fra 1958 valgt for Framburðsflokkurin.[1][2]

I 1958 ble han portugisisk visekonsul i Tórshavn.[2]

I 1947 ble Mohr tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremrakende [sic] fortjenester av Norges sak under krigen».[7][5] Han hadde hjulpet norske sjøfolk som kom til Færøyene som båtflyktninger.[5]

Mohr ble ridder av Dannebrogordenen i 1949 og ridder av 1. klasse av samme orden i 1973.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Dahl, Árni (2002). «Kjartan Mohr». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 319. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  2. ^ a b c d e f Davidsen, John. «Kjartan Mohr». Dansk Biografisk Leksikon (dansk). lex.dk. Besøkt 23. august 2021. 
  3. ^ Nolsøe, Páll J. (6. februar 1988). «Brot úr Tórshavnar siglingarsøgu: Jens Mohr og skip hansara». Dimmalætting (færøysk): 5. 
  4. ^ «Folketælling 1880, Færøerne». Rigsarkivet. s. 183. Besøkt 23. august 2021. 
  5. ^ a b c E.M. (6. desember 1974). «Kjartan Mohr 75 år». Aftenposten (morgen utg.): 12. 
  6. ^ «Býráðslimir í Tórshavn síðan 1909» (færøysk). Tórshavn. 2009. Arkivert fra originalen 12. januar 2014. 
  7. ^ «Offisielt fra statsråd». VG (norsk): 2. 9. august 1947.