Kjøring i feil kjøreretning
Kjøring i feil kjøreretning eller spøkelseskjøring[1][2] vil si et kjøretøy kjører i motsatt retning av trafikken. Det kan skje på veger med enveis- eller toveiskjøring, samt på parkeringsplasser og i parkeringshus. Det kan skje på grunn av uoppmerksomhet, påvirkning, eller at bilisten ikke er kognitivt til stede og ikke klarer å vurdere risikoen ved å kjøre i feilt kjøreretning. Risikofaktorer kan inkludere utilstrekkelig eller forvirrende vegoppmerking eller skilting,[3] eller at sjåføren er vant med å kjøre i et land hvor man kjører på den andre siden (se høyre- og venstrekjøring). Det hender også at folk kjører med vilje og viten i feil retning fordi de har kjørt forbi en avkjørsel og vil tilbake, eller gjør det for spenningens skyld, eller som en snarveg.[4] Ifølge tall fra Danmark opptrer såkalte spøkelsesbilister rundt en gang i uken.[5] Noen ganger skjer spøkelseskjøring til tross for skilting på grunn av lite intuitiv utforming.[6][7] De fleste sjåfører som kommer inn på en motorveg i feil retning snur og korrigerer til å kjøre i korrekt kjøreretnig.[8]
Årsaker rediger
Ifølge Trafikksikkerhetshåndboken er vanlige årsaker:[9]
- At man kjører inn på en motorveg i feil retning via en avkjøringsrampe
- Kjøring på feil side av midtdeleren på en veg som ikke gjennomgående har midtdeler
- Valg av feil kjørefelt på en veg med reversible kjørefelt
- Sving inn i enveiskjørt gate
- U-sving på motorveg (for eksempel etter å ha oversett og kjørt forbi en avkjørsel, eller for å unngå betaling eller kø)
- Rygging på vegskulder eller i nødspor (samme som for U-sving)
I noen tilfeller har folk snudd og bevisst kjørt mot kjøreretningen på motorveg for å unngå å betale bompenger.[10]
Risikofaktorer rediger
Ifølge Trafikksikkerhetshåndboken er risikofaktorer (Larsen og Carstensen 2011, Sagberg 2003, Scaramuzza og Cavegn 2006, Sørensen 2011, Sørensen 2016):[9]
- Vanskelige siktforhold: Mørke, tåke, regn, snø
- Førernes alder og kjønn: Unge uerfarne og eldre førere, samt menn er overrepresentert blant spøkelsesbilister (i Østerrike og Nederland cirka 80% menn og i Danmark cirka 75%)
- Redusert kjøreevne: Ruspåvirkning (alkohol, narkotika og medisin), stress og sykdom (for eksempel demens)
- Kjøretøy: Nesten all kjøring mot kjøreretningen foregår med personbil, ofte med gamle biler og de fleste bilene er registrerte i nærområdet
- Lite trafikk: Når det verken er forankjørende som viser en flyt man kan følge eller møtende kjøretøy som gir en indikasjon på hvor man ikke skal kjøre
- Vegrelaterte faktorer: Mangelfull vegutforming, oppmerking og skilting samt byområder med komplekst trafikkbilde
Referanser rediger
- ^ Publisert 27.02.2013 (27. februar 2013). «Spøkelser på veien er ingen spøk». Samferdsel (norsk). Besøkt 1. januar 2023.
- ^ Steinsvåg, Cato (22. januar 2013). «Slik vil de hindre spøkelsesbilister». dinside.no (norsk). Besøkt 1. januar 2023.
- ^ US National Transportation Safety Board. «Wrong-Way Driving» (PDF). US National Highway Traffic Safety Administration. Besøkt 9. juni 2013.
- ^ «Geisterfahrer auf der Autobahn: Warum sie gegenan rasen / Alles hochgradig hirnlose Kutscher? (Wrong-way driver on the highway: Why they race contrarily / All utterly brainless coachmen?)». Der Spiegel. Besøkt 21. august 2011.
- ^ «Bedre skilting skal hindre spøkelsesbilister». www.aftenbladet.no. Besøkt 1. januar 2023.
- ^ «Her kjører bilistene mot kjøreretningen». www.aftenposten.no. Besøkt 1. januar 2023.
- ^ AS, TV 2 (9. september 2012). «Kjørte i feil kjøreretning ut fra Gardermoen». TV 2 (norsk). Besøkt 1. januar 2023.
- ^ Moler, Steve (2002). «Stop. You're going the wrong way.». Public Roads. Federal Highway Administration, United States Department of Transportation. 66 (2).
- ^ a b «3.28 Tiltak mot kjøring mot kjøreretningen». Trafikksikkerhetshåndboken. 3. april 2013. Besøkt 1. januar 2023.
- ^ Algerøy, Åge (4. mars 2023). «Kjører feil retning med vilje på ny motorvei E39 Bergen-Os. Fartsgrensen er 100km/t». NRK. Besøkt 4. mars 2023.