Kjøkkenavfallskvern

En kjøkkenavfallskvern, også kalt matavfallskvern, avfallskvern eller kjøkkenkvern, er en kvern som installeres under en kjøkkenvask mellom sluket og vannlåsen, og som kverner matrester i små nok biter (typisk mindre enn 2 mm i diameter) til at de kan passere gjennom avløpssystemet.

Søppeltømming enhet som er installert under en kjøkkenvask.

Kjøkkenavfallskvern er forbudt i noen norske kommuner. Bakgrunnen for dette er ofte hvorvidt avløpsanleggene er dimensjonert for slik bruk, men det finnes eksempler på kommersielle aktører som mener at dette ikke er tilfelle.

Ifølge LOOP - Stiftelsen for Kildesortering og Gjenvinning er avfallskvern forbudt i de fleste norske kommuner, og har utfordringer med at matrestene danner den giftige gassen hydrogensulfid som forvitrer gamle betongledninger med liten korrosjonsbeskyttelse, at matrestene gir forurensning ved flom, at det kan komme sedimenteringer i ledninger med lite fall og at det næringsgrunnlag for rotter.

Historie

Kjøkkenavfallskvern en ble oppfunnet i USA av John W. Hammes i 1927, og det ble gitt et patent til hans selskap InSinkErator i 1935. Patenten er omstridt, ettersom General Electric begynte å selge kjøkkenavfallskvernen Disposall i 1935.

I 1930- og 1940-årene forbød mange byer i USA matavfall i kloakksystemene, men flere av disse forbudene har blitt fjernet med årene.

I New York var kjøkkenavfallskverner lenge forbudt, men forbudet ble opphevet i 1997 etter en 21-måneders studie gjennomført av NYC Department of Environmental Protection. I 2008 ble det foreslått et forbud i byen Raleigh (Nord-Carolina), men forbudet ble trukket tilbake etter en måned.

I 2009 hadde rundt 50 % av alle hjem i USA kjøkkenavfallskvern, sammenlignet med bare 6 % i Storbritannia og 3 % i Canada.

I Sverige har noen kommuner oppfordret om installasjon av kjøkkenavfallskvern for å øke produksjonen av biogass. I noen deler av Storbritannia har det blitt gitt subsidier til kjøp av kjøkkenavfallskverner for å redusere mengden avfall som går til deponi.

Motivasjon

Matrester utgjør rundt 10-20 % av husholdningsavfall.

Å kvitte seg med matavfall via avløp med en kjøkkenavfallskvern kan være et alternativ til at matavfallet hentes med lastebiler og brennes. Matavfall brenner dårlig på grunn av høyt vanninnhold, og kan føre til at forbrenningen bruker mer strøm enn den generer. Et annet alternativ er å deponere matavfallet, men etterhvert som maten brytes ned vil det dannes metangass som er en klimagass.

Ved bruk av kjøkkenavfallskvern benytter man eksisterende infrastruktur i kloakk og renseanlegg. Moderne avløpsrensing er effektive til å prosessere organisk tørrstoff til gjødselprodukter, og avanserte anlegg fanger også metan til bruk som biogass til energiproduksjon.

Virkemåte

Det brukes ofte elektrisk motor med høyt dreiemoment. Det brukes ulike motor teknologier, for eksempel børstede og børsteløse, og det er forskjeller på støynivå og slitasje. Vanligvis må man legge et lokk over sluket når kvernen kjører for å unngå at det spruter. Lokket kan også dempe støy. Harde gjenstander som metallbestikk kan skade kvernen.

Miljøpåvirkning

En australsk studie som sammenlignet kjøkkenkvern med kompostering i en livssyklusanalyse fant at kjøkkenkvernen gjorde det bra med hensyn på klimaendringer, forsuring og energibruk, men bidrog til eutrofiering (overgjødsling) og toksisitetspotensiale.

Kjøkkenkverner øker mengden organisk karbon som kommer til et renseanlegg, hvilket i sin tur øker forbruket av oksygen. Kjøkkenkverner kan resultere i økte energikostnader for levering av oksygen i sekundære operasjoner i renseanlegg. Det kan imidlertid ofte være mangel på karbon i slike prosesser, og dersom avløpsrensingen er godt kontrollert kan det organiske karbonet i maten bidra til å holde bakteriell nedbrytning i gang. Den økte mengden karbon fungerer som en billig og kontinuerlig kilde til karbon som er nødvendig for biologisk fjerning av næringsstoffer.

Matavfall i avløpsvann kan øke mengden biogass fra renseanlegg. En studie finansiert av EPA fant at det ble produsert tre ganger så mye biogass sammenlignet med vanlig avløp. Verdien av den økte biogassen kan i noen tilfeller overgå kostnadene ved konvensjonell avfallshåndtering (basert på et regnestykke for Los Angeles internasjonale lufthavn).

Energiforbruk

Kjøkkenkverner har vanligvis en effekt på 500-1500 W, hvilket kan sammenlignes med en elektrisk strykejern. Kvernen brukes dog i svært korte intervaller, og estimert strømforbruk tilsvarer cirka 3-4 kWh per husholdning per år.

Vannforbruk varierer, men tilsvarer vanligvis cirka 4 liter per person per dag, hvilket er sammenlignbart med å trekke ned et vannklosset. En undersøkelse om kjøkkenkverner fant en liten økning i husholdningenes vannforbruk.

Eksterne lenker

• Kjøkkenavfallskverner for håndtering av matavfall – betydning for avløp og slam – Vannforeningen