Åpne hovedmenyen
Gunnar Utsonds skulptur «Helfærd», opprinnelig fra 1890, foran den tidligere Sjømannsskolen i Oslo . Verket forestiller Nanna og Balder som styrter ned til dødsriket Hel på ryggen av helhesten.[1] Helhesten er i dansk folketro også et slags «heste-gjenferd» som kan opptre som dødsvarsel.

Helhest, på dansk også kalt kirkehest og lighest,[2] er i dansk folketro en vette i skikkelse av en hest, gjerne beskrevet som et svart dyr med tre bein og ofte uten hode. Den var tenkt som en gjenganger etter en hest som var gravd ned levende på nye kirkegårder, før noe menneske ble begravd der.[3] Synet av helhesten varslet pest og død.[3]

Den første kjente omtalen av en helhest stammer fra 1673,[4] da Jens Hansen Odense nevner den på linje med overnaturlige fabelvesener som «gårdpuen»,[5] nøkken og andre spøkelser.[2]

I norrøn mytologi er Helhesten, på norrønt kalt helhestr, knyttet til forestillingene om Hel, underverdenen. De døde skulle ha ridd dit på et slikt dyr.[3] Den norske billedhoggeren Gunnar Utsond har framstilt dette helrittet i det store skulpturverket «Helfærd» fra 1900, oppstilt ved den tidligere Sjømannsskolen i Ekebergskråningen i Oslo. Skulpturen forestiller Nanna og Balder som styrter ned til dødsriket på ryggen av helhesten[1]

Den tyske eventyrsamleren Jacob Grimm (1785–1863) foreslår at Helhesten opprinnelig var gudinnen Hels gangar. Det skal ikke være belegg for dette i sagalitteraturen.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger